annonse

– Bli med i kampen mot mikroplast

Mikroplast
Mikroplast: Linda Rykkje listar opp fleire tiltak for å stoppa utslepp av mikroplast. (Foto: Colourbox / illustrasjon)

  • Meiningar

Plastforsøpling i havet er et enormt problem, og plast oppløst over tid av uv-stråler og vær blir til såkalt mikroplast (biter under 5 mm). Andre kilder til mikroplast er slitasje av plastprodukter og utslipp av mikropartikler ved klesvask av tekstiler med syntetfibre. Mikroplast brukes også i ulike varer som hus/båt-maling, pleieprodukter og kosmetikk, f.eks. tannkrem med slipeeffekt. Plast forsvinner ikke, den vil bare løses i mindre og mindre biter. Partikler og miljøgifter fra omgivelsene fester seg til mikroplasten, og de små bitene vil derfor synke. Miljødirektoratet (MD) 9.11.17 viser til urovekkende mengder mikroplast i havbunnen i Norge.

Plast spises av dyr i havet og langs kysten, som hvalen som døde av plast i magen var eksempel på. Problemet med mikroplast er at den spises av dyreplankton slik at miljøgifter i og på plasten tas opp i næringskjeden, de fleste dyr påvirkes, og giften kan ende opp på vårt middagsbord. Dessuten er mikroplast funnet i drikkevann i hele verden. Det er også slik at vi puster inn plastpartikler fra omgivelsene. Enda mindre biter, nanoplast, kan opptas av planter og dyr på cellenivå. Konsekvenser for miljø og helse er foreløpig ukjente, men de kan bli alvorlige i fremtiden. Opprydding må til, men like viktig er å stoppe plastforurensingen, og særlig mikroplast siden størrelsen gjør den vanskelig å fjerne.

Ifølge MD har Norge årlig utslipp av ca 10.000 tonn mikroplast fra prosesser på land, og halvdelen ender i havet. Den største kilden er slitasje fra bildekk med ca 5.000 tonn, og MD anbefaler derfor systematisk vei-vasking. Den nest største kilden er gummigranulat fra over 1.720 kunstgressbaner. En bane har om lag 100 tonn gummigranulat og årlig etterfylles ca 10 prosent fordi granulat forsvinner ved snørydding, avrenning og partikler festet til klær/sko. Granulatene lages av bildekk, og det lekker sink, fenoler og PAH-forbindelser til jord og vassdrag. Media har hatt oppslag om at lymfekreft hos fotballkeepere kan skyldes giften i granulatene. MD vurderer forbud mot gummigranulat, men nøler fordi alternativer som kork og sukkerroer er dyrere. Men det haster å forby gummigranulater og starte utfasingen nå, om vi skal stoppe mikroplastutslippene. Andre større kilder til mikroplast er båtmaling og utslippsvann fra vaskemaskiner.

Vi må gjøre tiltak både globalt, nasjonalt og lokalt. Vi må stå sammen og kreve at politikerne handler nå. Den enkelte kan også bidra ved å:

• kjøre mindre bil

• unngå syntetiske klær/tekstiler og kosmetikk med mikroplast

• ha rensefilter på vaskemaskinen, ev. vaske syntetiske klær i filterpose

• støvsuge gummigranulat som tas med hjem fra fotballbanen, unngå at de havner i vaskemaskinen

• ikke skylle malerkost i vasken, samle opp malingsrester, utstyr og pussestøv; dette behandles som farlig avfall

Linda Rykkje,
MDG Hordaland

Klikk for å sjå kommentarar ()

Her kan du fritt koma med synspunkt og informasjon. Me krev fullt navn. Då blir det meir interessant for andre å lesa det du skriv. Trakassering, truslar, hatske meldingar eller reklame er ikkje godteke på sunnhordland.no. Falske profiler blir utestengde. Ver sakleg og vis respekt når du kommenterer.

Vil du ha nyheitsbrev frå Sunnhordland?

* må fyllast ut