annonse

Ferjefri E39 og «Sløseriprisen»

Hordfast-debatten
Hordfast-debatten: La oss slå et slag for naturen i Sunnhordland og de unike naturkvalitetene vi finner her, og heller bruke milliardene til mer samfunnsnyttige oppgaver enn en forurensende og naturødeleggende motorvei gjennom en sjelden naturtype som Norge har et globalt ansvar for å ta vare på, skriver Per Fadnes. (Foto: Atle Hansen/Arkiv)

  • Meiningar

For en tid siden kunne en lese i bladet Sunnhordland at Nettavisen hadde gitt «Sløseriprisen» til veiprosjektet ferjefri E39. Dette ble kommentert av to høyrepolitikere som mente at dette veiprosjektet slett ikke var bortkastede penger, men hadde svært stor samfunnsnytte. Det kan sikkert diskuteres hvordan staten skal bruke veimilliardene sine, og mange vil nok mene at rassikring og utbedring av farlige veistrekninger på Vestlandet hadde vært en bedre måte. Jeg skal ikke ta opp den diskusjonen her, men heller ta opp en helt annen form for sløsing som et slikt veiprosjekt fører med seg – nemlig sløsing med uerstattelige naturverdier.

Geologiske prosesser tar lang tid og er forårsaket av bl.a. jordplatebevegelser, vulkanutbrudd og istider. Frem til nå har vi levd i en geologisk periode som har vart i ca. 2,5 millioner år og som blir kalt Kvartærtiden. Den har vært preget av en rekke istider, der den siste tok slutt for ca. 10.000 år siden, og har i stor grad formet landet vårt slik det ser ut i dag. De siste 10.000 årene har elver fortsatt å grave i det landskapet isen la igjen. Hvor vi enn snur oss, ser vi spor etter dette arbeidet som altså har tatt flere millioner år. Disse landskapsformene, sammen med klimaet, er avgjørende faktorer for hvilke naturtyper og arter som seinere har etablert seg i Sunnhordland.

I dag har geologene begynt å snakke om en ny geologisk epoke, Antropocen, som kanskje har et tidsperspektiv på bare noen få 100 år eller mindre. Det er altså en periode dominert av menneskelig inngrep i naturen og begrunnet i de omfattende endringene av jordas overflate som skyldes menneskelig aktivitet. I dag er vi altså i stand til å forandre landskapet i en slik grad at vi kan snakke om et inngrep som har dimensjoner på lik linje med geologiske prosesser. Forskjellen er imidlertid at normale geologiske prosesser går sakte og tar millioner av år, mens Antropocen har en tidsdimensjon på noen 100 år der landskapsendringene bare øker i dimensjon etter hvert som tiden går.

En slik dramatisk inngripen i naturen har selvfølgelig også en svært stor innvirkning på det biologiske mangfoldet, både der inngrepet gjøres men også langt utover dette. I Sunnhordland er vi så heldige å ha en svært variert natur med en rekke ulike naturtyper og et stort og variert artsmangfold både av planter, lav, moser, sopp, fugler mm. En av grunnene til dette er klimaet med milde vintre og relativt mye nedbør, noe som favoriserer spesielle arter. Mange arter har f.eks. sin globale nordgrense i Sunnhordland. Mange av naturtypene og artene er truet og står på Norsk rødliste for arter og Norsk rødliste for naturtyper.

En av de naturtypene som vil bli hardest rammet av ny ferjefri E39, er temperert regnskog, eller mer presist fattig boreo-nemoral regnskog. (Boreo-nemoral er den klimasonen mye av Sunnhordland befinner seg i.) De fleste er kanskje ikke klar over at vi har regnskog i Sunnhordland, og at slik regnskog skyldes nettopp de spesielle klimatiske forholdene vi har her. Faktisk er Sunnhordland et kjerneområde for slik skog i Norge, og har dermed et ansvar for å bevare den for fremtidige generasjoner.

De fem største truslene mot det biologiske mangfoldet i verden er arealendringer, forurensning, klimaendringer, fremmedarter og jakt/utnytting. Av disse er arealendring den aller største trusselen for at norske arter skal dø ut. Så mye som 85 % av artene som står på rødlisten trues av ulike former for endring i arealbruken, som resulterer i tap av leveområde og fragmentering av gjenværende leveområde.

Boreo-nemoral regnskog utgjør bare en liten del av skogarealet i Norge, og er i hovedsak knyttet til ytre deler av Vestlandskysten med et tyngdepunkt i Sunnhordland. I denne skogen ser en tydelig konsentrasjon av sjeldne arter særlig av moser og lav, og slike områder blir ofte omtalt som så kalte «hotspot» habitat. Her lever flere arter som i Norge kun er funnet i Sunnhordland, og der svært mange av dem er truet i kategoriene kritisk truet (CR), truet (E) og sårbar (VU). I tillegg er de kjent bare fra noen få andre steder i verden, bl.a. De britiske øyer.

En realisering av ferjefri E39 med fire felts vei over Reksteren på Tysnes, og seinere kanskje også gjennom Landåsen og Digernes på Stord, vil gjøre et dramatisk inngrep i denne unike naturtypen, som også er en naturtype karakterisert som sterkt truet.

Regjeringen bruker milliarder av kroner for å bevare tropiske regnskoger, og miljøvernministeren reiser verden rundt for å promotere slikt vern. Dette er selvfølgelig viktig og prisverdig, men samtidig ser det ut til at vi glemmer at vi også her i landet har unike naturtyper som ikke finnes mange andre steder på kloden. Hvorfor er ikke disse unike områdene viktig å bevare?

Om ikke veiprosjektet ferjefri E39 er sløsing med penger, er det i alle fall en enorm sløsing med unike naturverdier. Men hvem bryr seg vel om truede arter av bl.a. lav, moser og fugler, på samme måte som man lenge heller ikke brydde seg om tap av insekter? Nå har insektene kommet på dagsorden, da en har observert en dramatisk nedgang i insektbestanden, som også er forårsaket av arealendringer i tillegg til miljøgifter. Disse småkrypene er ansvarlige for økosystemtjenester som bl.a. pollinering, nedbryting av dødt organisk materiale, bekjemping av skadeinsekter mm, noe de fleste av oss ikke tenker over er en forutsetning for vår egen eksistens. Det er selvfølgelig et tankekors at vi ikke ser verdien i artsmangfoldet før det får en direkte virkning på oss som art. Naturen har en egenverdi som vi «dessverre» ikke vil eller kan måle i penger. Dette må vi også ta inn over oss når det gjelder de unike regnskogslokalitetene i våre nærområder.

De stadige inngrepene i naturen i Antropocen, både lokalt og globalt, er en trussel mot artsmangfoldet og dermed også indirekte for vår egen eksistens. Vi må virkelig tenke oss om. Er en ny ferjefri E39, med de dramatiske naturødeleggelsene den vil forårsake, verdt det? En forutsetning for at prosjektet skal være regningssvarende baserer seg også på en dramatisk økning i trafikken, noe som heller ikke er spesielt gunstig for den gjenværende delen av naturmiljøet.

Det er helt klart at vi har et meget aktivt lobbyistmiljø som bruker mye krefter og ressurser for å få gjennomført dette prosjektet for enhver pris, og som samtidig ikke viser til særlig stor naturfaglig kunnskap. Eller kanskje de mot bedre vitende ikke ønsker å ta hensyn til de unike naturkvalitetene dette prosjektet berører?

La oss slå et slag for naturen i Sunnhordland og de unike naturkvalitetene vi finner her, og heller bruke milliardene til mer samfunnsnyttige oppgaver enn en forurensende og naturødeleggende motorvei gjennom en sjelden naturtype som Norge har et globalt ansvar for å ta vare på. Den muligheten får vi ikke igjen!

Per Fadnes,
Dosent emeritus,
Høgskolen på Vestlandet

Klikk for å sjå kommentarar ()

Her kan du fritt koma med synspunkt og informasjon. Me krev fullt navn. Då blir det meir interessant for andre å lesa det du skriv. Trakassering, truslar, hatske meldingar eller reklame er ikkje godteke på sunnhordland.no. Falske profiler blir utestengde. Ver sakleg og vis respekt når du kommenterer.

annonse

Vil du ha nyheitsbrev frå Sunnhordland?

* må fyllast ut