annonse

Julegaven

GÅVER UNDER JULETREET
GÅVER UNDER JULETREET: Peder Ingvald Fylkesnes skriv om vesle Atle si gåve til mor. (Foto: Berit Roald/Scanpix/Illustrasjon)

  • Lesarbrev

Det var blitt desember og det ble stadig kaldere i luften. Inne foran vinduet satt en liten gutt som hette Atle. Han snakket stadig om at hvis snøen kom så skulle han ut og leke, men ennå var det bar mark og ikke et snøfnugg å se i luften. Der satt han da og så på røyken som sivet ut av skorsteinene på husene i nabolaget. Tankene dreide seg om hva han skulle finne på som julegave til moren. Farens gave hadde han allerede ferdig innpakket og låg i en skuffe på rommet hans. Nå når ikke snøen var kommet enda hadde han veldig god tid til å tenke. Han var alene med moren for far var på arbeid og hans to søsken var på skolen. Det var forresten ikke så lenge til de fikk juleferie.

Inne på rommet hans sto der et foto i glass og ramme av han fra feiringen av hans femårs dag. Motivet var av han med masse pakker rundt seg og han hadde et fint smil til fotografen. Han husker godt dagen for ca. et halvt år siden da han var midt punktet for stunden. Nå vet jeg det, tenkte han. Jeg skal pakke inn fotoet og gi til mor for hun har mange ganger sagt at hun er så glad i meg. En må jo bli glad hvis en får et bilde av en som en er veldig glad i.

Han ruslet ut på kjøkkenet til mor som sto og lagde deig til en eller annen kake til jul. Atle var veldig glad i kaker, men akkurat nå ville han ha tak i julepapir og en fin hyssing. Det fikk han av moren som lurte litt på hva som skulle pakkes inn. Han smilte litt lurt men ville ikke si noe, det skulle jo være en overraskelse. Overraskelser skal en ikke si noe om før den tiden det gjelder så han gikk inn på rommet sitt og pakket inn fotoet og la det innerst i nederste skuffen på kommoden. Der låg nå pakken helt til julekvelden kom. Det var heldigvis ingen som merket at fotoet på kommoden var borte.

En uke før julaften kom snøen og da fikk alle ungene det travelt med å komme seg ut og da kom tankene på julegaver litt i bakgrunnen.

Han tenkte på gaven som låg i skuffen, den hadde ikke fått merkelapp enda og han var ikke sikker på om han skulle merke den med til mor eller mamma. Han hadde lært seg så mye at han klarte nok å skrive på selv. Valget ville nok bli mamma for det var det første ordet han lærte da han ble opplært til å snakke.

De fleste hadde det så travelt med å gjøre alt klart til jul, så Atle var for det meste ute og lekte i snøen med venner, men han lengtet etter julaften for da var alle samlet inne i en pyntet stue med glitrende juletre borte ved ene veggen.

Julaften kom og haugen med pakker som ble lagt under treet vokste etter hvert. Atle la sine to pakker sammen med de andre, de andre som skulle være fra han hadde moren ordnet med så alt så ut til å være i orden. Litt senere på kvelden ble det utdeling av pakker og da moren åpnet pakken fra Atle så hun litt betenkt ut. Et smilende lite guttefjes lyste mot henne og Atle reiste seg og sa: « Du har alltid sagt at du er så glad i meg og da tenkte jeg at du skulle få fotoet for det er jo kjekt å ha et bilde av en som en er glad i». Atle så at moren ble rørt og han trodde at moren ble litt lei seg men hun sa at det var en veldig fin julegave og hun skulle ta godt vare på den. Faren fikk også sin gave fra Atle. Det var et skrujern med rødt skaft på.

Alle takket for gavene de hadde fått og det begynte å bli sent på kvelden. Atle stakkar sovnet i ene enden på sofaen og kanskje drømte han om den spesielle gaven som han hadde gitt moren og var glad for at hun likte den. Neste år skulle det bli andre gaver, men det var lenge til.

Peder Ingvald Fylkesnes

Klikk for å sjå kommentarar ()

Her kan du fritt koma med synspunkt og informasjon. Me krev fullt navn. Då blir det meir interessant for andre å lesa det du skriv. Trakassering, truslar, hatske meldingar eller reklame er ikkje godteke på sunnhordland.no. Falske profiler blir utestengde. Ver sakleg og vis respekt når du kommenterer.

annonse

Vil du ha nyheitsbrev frå Sunnhordland?

* må fyllast ut