annonse

Kommune og gjeld

Kristisk
Kristisk: «Vi må ha ansvar før det er for sent. Jeg MÅ ta ansvar for min gjeld. Må ikke kommunen?» spør Arild Austheim. (Foto: Magne Kydland / arkiv)

  • Meiningar

De fleste av oss har hatt eller har gjeld. Det er en viktig mulighet i samfunnet og de som tar opp gjeld forplikter seg å betale tilbake med sikkerhet i eiendelene sine. I fjor ble jeg klar over at Oslo kommune hadde økt sin gjeld noe voldsomt de siste årene. I 2014 var gjelden på 22,7 milliarder kroner, for 2016 var den 31,9. Dette er utrolig økning på kort tid. Videre er det ingen hemmelighet at de komme til å øke den ytterligere mot 49 milliarder for 2019. Økningen i gjeld har kommunen nevnt i sine egne budsjetter og viser til sin egen AAA-rating.

Personlig syns jeg økningen er grotesk. Føler ikke politikere samme ansvar som vi andre med gjeld i vår privatøkonomi? Kan ikke normalen heller være at 0 kroner i gjeld, eller i det minste gå for å redusere den slik som jeg og du er forpliktet til?

Oppgavene som betyr mest for de fleste, skole, infrastruktur, helse og eldre, er en del av det som kommunene sysler med. Nylig fikk vi vite at regjeringen skal tvinge gjennom redusert eiendomsskatt. Svaret fra kommunene er veldig forutsigbare. Porsgrunn kommune må blant annet senke eiendomsskatten fra 7 til 5 promille som resultat. Ordfører Robin Martin sier han vil prioritere å kutte lærerstillinger eller legge ned sykehjem. Ordføreren kommer med krokodilletårer. Politikerne i Porsgrunn har behov for selvransakelse, for nå de har selv økt eiendomsskatten de siste 5 årene, hatt studietur for politikere til Brussel, gitt 46 millioner ekstra egenkapital til eiendomsselskapet Porsgrunn Utvikling, investert i et rideanlegg til 38 millioner, laget handikaptoalett til 3 millioner som kun kan nås ved å gå minst 100 trappetrinn og laget en 620 meter lang tursti til 5 millioner, så kan en lure på om det er ansvarlig for ordføreren å prioritere kutt i lærerstillinger og sykehjem.

Videre lurer politikerne Rauma kommune hvordan de skal klare seg når de kanskje må senke eiendomsskatten, noe som tilsvarer 4 millioner mindre skattekroner. Men å kjøpe en betongfabrikk til 29,5 millioner for mindre enn et år siden er innenfor.

Det er veldig mange eksempler på kommunal sløsing rundt i landet. Sløsing medfører ofte høyere gjeld. Tilbake til Oslo sin gjeld så er det mulig å dele den på antall innbyggere. I 2014 blir 22,7 milliarder fordelt på 634.463 personer, ca 35.778 kroner. For 2016 er tallet 48.451 kroner, samt det forventes å øke basert på budsjettene. Det er i denne sammenhengen jeg retter øynene til Stord.

I sammenheng kommunesammenslåing ville ikke Fitjar slå seg sammen med Stord. Den høye gjelda til Stord kommune var en viktig del av årsaken. Jeg fant nylig tallet for gjeld per person for Fitjar kommune, 2016. Innbyggere var 3.189, gjelda 227,8 millioner, 71.457 kroner per innbygger. Jeg fikk sjokk! Tatt i betraktning sløsinga til Oslo kommune, så er gjelda per innbygger for Fitjar kommune mye høyere. Hva blir da tallet for Stord som Fitjar syns hadde høy gjeld? Innbyggere 18.821, gjeld 1.714,4 millioner, 91.090 per innbygger.

Jeg har ingen økonom. Jeg er også sikker på at en politiker, eller en faktisk økonom, vil kunne påpeke at tallene mine er misvisende, ikke representativt, ikke tar hensyn til at det er forskjell i lånene eller annet, ja, kanskje at gjeld ikke er viktig. Det er ikke alt jeg forstår, jeg har bare det lille jeg har lært i privatøkonomien. Jeg tar totalgjeld og deler på antall innbyggere, det er enkelt å forholde seg til for skattebetalerne.

Det jeg vil ha er holdninger som tar ansvar. En kommune har to alternativ for å øke inntektene eller redusere utgiftene. Enten kutter de i det vi vil ha (skole, infrastruktur, helse og eldre), eller så øker de skattene og avgiftene. Jeg har også den tro på at de fleste husholdninger ikke er interessert i økte skatter og avgifter for å holde i sving hjulene til kommunen. Og med høy gjeld, er det da ansvarlig å bruke penger som ikke direkte går til det vi vil ha?

Bare en tåpe tror at dagens situasjon vil være trenden fremover. En dag vil renta gå opp. Går renta opp, så øker lånekostnadene. Jeg håper jeg tar feil, men den dagen renta går opp, så kommer jeg, og du, til å miste det vi vil ha.

I 2019 er det kommunevalg, lenge til! Følg med og finn politikere som vil ta ansvar. Politikere har gode intensjoner, men ofte feil prioriteringer. Det er også færre karrierepolitikere på lokalt nivå, men for de lokale politikerne er det også mindre handlingsrom for å gjøre partipolitikk. Så ikke stem på fargen på jakkenpinsen, stem heller på ansvaret. Jeg og du vet hva som skjer hvis vi ikke kan betale gjelda. Vet vi hva som skjer når kommunen ikke kan? Mest sannsynlig står vi igjen med økte skatter og avgifter, men ingen tjenester.

Jeg oppfordrer innbyggerne til å være kritiske og kommunen til å være mer åpen om gjeld. For eksempel, hva har gjelda vært for kommunen de siste 30 årene? Hvilke handlinger over tid har økt gjelda? Finnes det en politiker som ærlig kan si at de har konkrete planer om å kvitte seg med gjeld?

En siste bemerkelse før jeg avslutter. Øker skattene og avgiftene så har husholdningene mindre å forbruke. Er det mindre forbruk, så er det mindre behov for tjenester og handel, og dermed mindre behov for folk i arbeid som betaler skatt av inntekt. Arbeidsledighet fører igjen til mer offentlige skatter og avgifter. Vi må ha ansvar før det er for sent. Jeg MÅ ta ansvar for min gjeld. Må ikke kommunen?

Arild Austheim,
Stord

Klikk for å sjå kommentarar ()

Her kan du fritt koma med synspunkt og informasjon. Me krev fullt navn. Då blir det meir interessant for andre å lesa det du skriv. Trakassering, truslar, hatske meldingar eller reklame er ikkje godteke på sunnhordland.no. Falske profiler blir utestengde. Ver sakleg og vis respekt når du kommenterer.

Vil du ha nyheitsbrev frå Sunnhordland?

* må fyllast ut