annonse

«Yoga er kristendom og kristendom er yoga»

Yogadebatten
Yogadebatten: Yoga er ingen religion, meiner yogalærar Jarle Langeland. (Foto: Privat)

Etter å ha vært lidenskapelig opptatt av yoga i mange år og fordypet meg i den opprinnelig forståelsen av yoga, så føler jeg meg kallet til å dele min forståelse av hva yoga faktisk er, skriver Jarle Langeland.

  • Meiningar

Yoga er en teknologi eller vitenskap som har blitt utviklet gjennom prøving og feiling i kanskje 5000 år. Etter at yoga kom til vesten på 60-tallet, så har yogaen blomstret og spredt seg til hele verden. Yoga er i sin essens ikke-religiøs i den forstand at den ikke tilhører noen bestemt religion eller trosretning. Yoga er erfaringsbasert og alt som finnes i beskrivelsen av yoga i de opprinnelige nedtegnelsene, er basert på dette. Man tror altså ikke på noe, men erfarer hva yoga er. Erfaringene er personlige og vil variere fra person til person.

Mennesket kan ofte være religiøst av natur og ha behov for å tro på noe større. I yoga er fokuset på det du faktisk erfarer. Man kan derfor si at mennesket kan være religiøst, mens yoga er ikke-religiøs. På grunn av dette forekommer det ofte at mennesker trekker inn religiøse begreper når de beskriver yoga. Dersom man har en religiøs overbevisning, så er det også naturlig at denne trekkes inn i ens egen forståelse av yoga. Det gjør imidlertid ikke yogaen religiøs i henhold til de opprinnelige definisjonene av yoga.

Hvis man lurer på hva yoga opprinnelig er, så kan man gå til vismannen Swami Patanjali som levde 200 e.kr. Han skrev ned noen såkalte «Sutras» som er små vers eller setninger som på en komprimert måte definerer hva yoga er. De fleste yogaretningene regner seg tilbake til Patanjali og regner hans Sutras for selve grunnlaget i forståelsen av hva yoga er.

Noen eksempler på dette er: «Yoga er å ta kontroll over sinnet (hjernen). Yoga er selvrealisering. Yoga er å få sinnet til å stilne slik at man unngår å fylle det med tanker som ikke tjener deg» (min oversettelse).

Siden yoga i sin essens er nøytral og fordi dette er den tilnærmingen de fleste yogalærere velger i sin undervisning, så kan man trygt gå på yoga uavhengig av hvilket trossystem du tilhører. Den religionen du tar med deg inn i et yogarom, tar du også med deg ut igjen. Yogaen søker vanligvis ikke å påvirke deg i noen religiøs retning, men det finnes unntak.

Et eksempel på dette er begrepet Holy Yoga som kommer fra USA og er kristenbasert. Den Norske Kirke melder at denne yogaformen er blir satt opp i Lambertseter Kirke i Oslo. Jeg har ikke noen dypere kjennskap til denne yogaformen, men forstår det slik at man her har gitt det et kristent preg og ikke et nøytralt preg som er den formen jeg foretrekker. Dette er det naturligvis ingenting galt i og jeg er glad for at også kristne miljøer ser verdien av yoga. Siden jeg (basert på yogaens opprinnelige definisjon) mener at yoga ikke skal være religiøs, så er ikke dette noe jeg ville tilbudt mine elever.

Det som har vært lite i fokus i denne diskusjonen er hva som faktisk undervises på en yogatime i Norge i dag. Kundalini-Yoga som er den formen jeg underviser, er en form for yoga som har fokus på pust og det å være til stede i kroppen. En time består av fysiske øvelser, avspenning (hvile på ryggen) og en meditasjon. Kundalini Yoga er med på å øke konsentrasjonen, gir større nærvær, «mindfulness», mer energi og overskudd, indre ro og mental klarhet. Den gir sterkere kjernemuskler, økt fleksibilitet, bedre stressmestring og søvn. Det er lav terskel for å bli med og man trenger ikke å være myk eller i god form.

Det har vært mye synsing rundt yoga i det siste og noe kan virke som om det er basert mer på frykt enn faktisk egenerfart kunnskap. Dersom du måtte være i tvil om hva yoga er, så oppfordrer jeg deg til å ta deg en tur til et yogastudio for å oppleve i alle fall hva den yogaretningen har å tilby. I dag finnes det jo et hav av retninger der noen også blader kristendom og yoga. Det betyr imidlertid ikke at «yoga er kristendom og kristendom er yoga».

Jarle Langeland,
yogalærer

Klikk for å sjå kommentarar ()

Her kan du fritt koma med synspunkt og informasjon. Me krev fullt navn. Då blir det meir interessant for andre å lesa det du skriv. Trakassering, truslar, hatske meldingar eller reklame er ikkje godteke på sunnhordland.no. Falske profiler blir utestengde. Ver sakleg og vis respekt når du kommenterer.

Vil du ha nyheitsbrev frå Sunnhordland?

* må fyllast ut