REAGERER: «Å endre planene slik man har gjort i denne saken UTEN å se på helheten, eller nødvendigheten av å se endringen i en større sammenheng, er for meg helt uforståelig», skriver Atle Wigum. Foto: Preben Ørpetveit Solberg

Dette er ikke en god sak for oss skattebetalere i Stord kommune

«Vi måtte. Vi må være forutsigbare. Vi kom til å bli saksøkt hvis ikke. Reguleringsendringen er positiv fordi vi får mer havneareal.»

Dette er argumentene jeg har fått fra de politikerne jeg har snakket med før, under og etter første vedtaket i planutvalget. Onsdag 22. juni ble NorSea Logistics AS sin klage på vedtaket, behandlet. I samme møte ble også Høyre sitt krav om lovlighetskontroll behandlet. Ikke overraskende opprettholdt Utvalg for plan og utvikling administrasjonen sitt reguleringsvedtak. Verken klagen eller kravet om lovlighetskontroll ble tatt til følge. Begge sakene er nå sendt til Statsforvalteren i Vestland for endelig avgjørelse.

Jeg har selvsagt stor tro på at Statsforvalteren, med sin ekspertise og erfaring på dette fagområdet, vil omgjøre kommunen sitt vedtak, fordi det lider av store mangler.

For det første har ikke kommunen rettslig hjemmel til å endre reguleringsplanene for Eldøyane og Eldøyane Næringspark Sør gjennom en forenklet planprosess. Videre har kommunen tatt utenforliggende hensyn i sin behandling av søknadene. Heller ikke saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven er fulgt, blant annet ved at søknaden ikke er tilstrekkelig varslet. Og til sist ser vi at NorSea Logistics AS har en rekke merknader til planendringene.

Mens alle vi som er innbyggere og skattebetalere i kommunen nå venter på Statsforvalteren i Vestland sin vurdering av saken, ønsker jeg å belyse nærmere hvilke konsekvenser et slikt vedtak får for næringslivet på Stord, hvis det står som i dag, og muligens kan det være for sent uansett utfall hos Statsforvalteren.

For konsekvensene er ikke bagatellmessige og ubetydelige i det store bildet, slik kommunen tydeligvis synes å anføre. Reguleringsendringene er potensielt katastrofale for kommunen, og vil resultere i at viktig næringsaktivitet forsvinner ut av kommunen, med de negative ringvirkningene dette gir. Dette mener jeg soleklart må belyses for allmenheten. Det er også andre sider ved denne saken som må diskuteres, men det får være til en senere anledning.

Artikkelen held fram under annonsen.

Allerede når man første gang hørte ordet «beredskapslager» burde man våknet til live - både kommunal administrasjon, politikere og innbyggere. Hva betyr dette for helheten? Hva betyr dette for fremtiden? Hva sier våre overordnede planer om dette? Og ikke minst; må beredskapslageret virkelig plasseres i hjertet av havnen på Eldøyane?

Ingen av disse spørsmålene ble stilt. Politikere og administrasjon mente heller at vi måtte fremstå som en forutsigbar kommune. Og hvorfor henvises det til forutsigbarhet?

Jo, svaret finner man ved å gå tilbake i tid. I 2018 solgte kommunen et område innenfor havneterminalen på Eldøyane til REN AS. I 2019 godkjente kommunestyret en opsjonsavtale med REN AS for kjøp av et tilleggsareal på ca. 3 daa på Eldøyane. Bakgrunnen for å vedta reguleringsendringene var altså et ønske om å innfri en opsjonsavtale. Et hensyn som selvsagt ikke har plass i den planfaglige vurderingen av reguleringsendringene som kommunen faktisk skulle foretatt.

Atle Wigum. Arkivfoto: Olav Røli

Normalt skal reguleringsendringer gjennomføres etter prosessreglene for ordinære reguleringsplaner. Dette er som vi alle vet både tid- og kostnadskrevende. Det finnes riktignok en unntaksregel i plan- og bygningsloven for helt bagatellmessige endringer av en reguleringsplan, hvoretter slike kan gjennomføres etter en forenklet planprosess. Selv om denne unntaksregelen er snever, valgte kommunen å bruke den. Hvorfor det? Også dette svaret finner man i opsjonsavtalen fra 2019. Den løper nemlig ut 31. desember 2022. Søknaden om reguleringsendring ble sendt den 29. mars 2022. Det var altså umulig å gjennomføre en full planprosess før opsjonsavtalen løp ut. Da er det beleilig å gjennomføre endringene som en forenklet planprosess.

Å endre planene slik man har gjort i denne saken UTEN å se på helheten, eller nødvendigheten av å se endringen i en større sammenheng, er for meg helt uforståelig. Alle dager av uken og uansett hvordan man ser på det. Når man i tillegg vet at det har gått nesten fire år fra tidspunktet for inngått opsjon og frem til vedtatt omregulering, og at kommunen i denne perioden har bygget ny havn/kaifront som direkte blir implisert av vedtaket, i tillegg til at behovet for gode logistikkløsninger i og over norske havner er løftet frem som et endra sterkere nasjonalt satsningsområde, så tilsier ALT at man er nødt til å se endringen i en større sammenheng. Det er ingen som helst automatikk i at et område MÅ omreguleres fordi en part har en opsjonsavtale på å kjøpe det, med en tanke om å kanskje bygge på arealet senere, hvis og når området eventuelt skulle bli omregulert. Tvert imot, det har ingenting med saken å gjøre i det hele tatt, og er juridisk sett helt adskilt.

Det som er de styrende parameterne i denne saken, er plan- og bygningsloven. Den sier klart hva kommunen skal gjøre i dette tilfellet. Å vedta en omregulering uten å se på helheten for et område som har fått en enda større overordnet strategisk betydning for kommunen enn tidligere, er ikke i henhold til loven. Her er det tale om betydelige endringer i reguleringsplanene på Eldøyane. Slike endringer skal gjennomføres på samme måte som ved utarbeidelsen av en ny reguleringsplan. Dette følger av plan- og bygningsloven § 12-14 første ledd.

Artikkelen held fram under annonsen.

Hensynet til, og nødvendigheten av, helheten og den lovpålagte plikten til å se endringene i en større sammenheng, kommer virkelig til syne i avisen Sunnhordland torsdag 28. april 2022. Her sier havnesjefen i Stord kommune at han må ha mer havn tilgjengelig, fordi dette er både nødvendig og strategisk viktig for lokalsamfunnet og verdiskapingen i kommunen vår fremover. Det samme synet kommer frem i ulike intervjuer i Sunnhordland med samme havnesjef, i tidsrommet 2019-2022. I tillegg uttaler også andre politikere at de er skeptiske til å benytte arealet til beredskapslager.

Skal man ha en havn som kan benyttes på en god måte, så må man ha bakareal, som det korrekt også påpekes og sies i reportasjene som det er referert til over. Da er det soleklart at omreguleringen for å tilpasse reguleringsformål for at dette skal passe med et beredskapslager, ikke er en liten endring som kan gjennomføres uten å se til, og ta hensyn til, endringen i en større sammenheng.

Når man ser på bildet under, så kan det ikke være mulig å definere endringene som «mindre». For meg er det helt vanvittig å ikke se endringene i en større sammenheng.

Ærlig talt – vi må kunne forvente, kreve og utøve en politikk som gagner oss som kommune. Og vi må også kunne benytte plan- og lovverket, på den måten det er ment å virke. Ved å bygge ned dette kaiarealet får vi ikke mulighet til å utvikle området på den måten man ellers får. Vi kommer til å tape mye, både direkte og indirekte. Vi går glipp av større prosjekter, som også kan bidra til å utvikle ytterligere infrastruktur. Vi enkelt og greit taper på det som lokalsamfunn. Og det synes vi er greit?

KRITISK: Leserbrevskribenten har laga denne illustrasjonen. Illustrasjon: Privat

Jeg er helt sikker på at de vedtatte reguleringsendringene vil føre til at NorSea Logistic AS blir tvunget til å bygge ned sin aktivitet på Stordbase, og flytte sine aktiviteter i større prosjekter ut av kommunen. Er kommunen virkelig villig til å ta en slik risiko for å ha et beredskapslager på Eldøyane, når det rent faktisk er lettere å flytte et beredskapslager enn et velfungerende havneområde på ca. 80 mål? Høyre hadde sågar en god løsning på akkurat dette, men den ble nedstemt gitt.

Ja, så da er det altså med tydelighet noe man som kommune ønsker, inderlig også ser det ut til.

Artikkelen held fram under annonsen.

Dette er ikke en god sak for oss skattebetalere i Stord kommune.

Ærlig talt!

Atle Wigum