Hvis beslutningstakerne i Sunnhordland vil «vere med deg» slik verden ser ut i 2020, så er det kanskje på tide å se lenger enn å spare 12 minutter de gangene de skal til Flesland, skriver Kristian Strønen. Foto: Statens vegvesen

Eg vil ikkje vere med deg!

Noen som husker tilbake fra barndommen: «Eg vil ikkje vere med deg!» - med den underforståtte og selvsikre betydningen: «Og så kan du ha det så godt!».

Dette var denne situasjonen fra barndommen som slo inn da jeg leste og hørte reaksjonene fra politikere og næringslivstopper i Sunnhordland: «Får vi ikke den løsningen som vi isolert sett mener er best for oss flytter vi til Rogaland».

Les også
Nøling på hoppkanten

Her var det ingen som løftet blikket for å se hva som tjener Vestland fylke best:

- Hvordan kan vi skape den raskeste og mest kostnadseffektive korridoren for stamveien Kristiansand–Trondheim gjennom Vestland fylke?

- Hvordan kan vi skape et helhetlig veisystem med E39, E134 og E16 som næringslivet i hele fylket er tjent med?

Her var reaksjonen: «Hvis ikke det blir nøyaktig som jeg vil, melder jeg meg ut» - akkurat som i barndommen.

Les også
Stord opnar opp for ei vurdering av fylkesskifte

Verkstedsindustrien i Sunnhordland vil stå overfor mange spennende utfordringer dersom de ønsker å delta i bygging av broer over Langenuen, over Lukksund, over Samnangerfjorden og over Hardangerfjorden – og kanskje kan det også bygges noen broer/viadukter på land?

Det er lite realistisk for norske firma å nå opp i konkurransen i forbindelse med en bro over Bjørnafjorden, bare se på Rogfast og Sotra. Men indre trasé kan deles opp slik at norske firma kan delta.

Verden har forandret seg siden 2012, pendling og fysiske møter er ikke lenger like aktuelt. Så hvis beslutningstakerne i Sunnhordland vil «vere med deg» slik verden ser ut i 2020, så er det kanskje på tide å se lenger enn å spare 12 minutter de gangene de skal til Flesland.

Kristian Strønen, Nordstrøno i Os/Bjørnafjorden