UTEN EN HÅND: Lesarbrevskribenten skriv om krigen i Ukraina. Foto: Colourbox

En hånd å holde i, eller?

Vi her i landet har som regel en hånd å holde i, men slik er det ikke over alt i verden. Dette året 2022 gikk vi inn i med forhåpninger og nytt mot. Vi så fram til at korona smitten skulle avta og vi skulle starte å leve et mer normalt liv sånn som vi hadde før. Så tok ondskapen fyr i øst og la hele byer i grus. Mennesker ble skilte og døden var en som delte opp familier og venner og mange ble skjøvet inn i evigheten.

Et rop om hjelp hørtes over hele landet og mange hadde ikke lenger en hånd å holde i, fortvilelsen og bunnløs sorg kunne en høre dag og natt. Hva ondt hadde de gjort de som bare ville leve sitt liv i fred og ro. Antakelig ingen ting. At noen få skulle ødelegge så mye over hele verden er for oss vanskelig å ta inn. Flyktninger på vandring kan vi se og mange har mistet sine kjære og har ikke lenger en hånd å holde i. Forferdelig!

Peder Ingvald Fylkesnes