FLEIRE FATTIGE: «Når det er så tydelige tegn på at en stor del av husholdningene ikke klarer å betale høy markedspris for elektrisitet, er vi da på vei inn i en ny type fattigdom?» skriv Linda Rykkje. Foto: Privat

Fattigdom og strømpriser

Jeg undres om det igjen vil bli vanlig å være fattig.

Som forsker er jeg så heldig at jeg kan fordype meg i intervjuer av eldre. De har fortalt om hvordan det var å vokse opp i Norge for 80–90 år siden. De fleste historiene handler om gode liv, men også om fattigdom. Som barn måtte de hjelpe til på gården eller i annet arbeid, lønnet eller ulønnet.

En eldre mann fortalte at de ikke var rike, og at de fikk mat på skolen:

«Vi kom litt før på skolen. Så fikk vi noen skiver ... og så fikk du melk. Det var viktig. Vi fikk noe melk, og så fikk du noen skiver. Det var med brunost på. ... Så spiste vi det før vi begynte skoletimen, ja. Det var de som var litt fattige som fikk spise på skolen. Så de var sikker på at de fikk mat i seg før de gikk på skolen. Folk flest var litt fattigere enn de er i dag. Vi var flere gutter som kom litt tidligere på skolen for å spise. Men det var alminnelig sånn det. Følte ikke noe fattigdomspress. Det var bare sånn. Folk var fattig. Lapp på lommen gikk vi og med (latter). Vi gjorde det. Ja, det var det. Det var fattigdommen».

Mye kan skrives om velstandsutviklingen som har pågått det siste århundret. Men, det skrives også om at velstanden, selv i vårt land, blir stadig skjevere fordelt. Jeg undres på om vi er forbi et «knekkpunkt», der det igjen vil bli vanlig å være fattig?

Å være fattig i dagens Norge er noe helt annet enn for 80 år siden, så dagens fattige ville nok vært rike etter datidens standard. Ingen vil vel heller kalle seg fattig i dag, det er et stigmatiserende ord. Men kanskje vi bør kalle en spade for en spade?

Artikkelen held fram under annonsen.

Vi har et system som premierer de produktive og vellykkede rikelig økonomisk (profittmaksimering, det er virksomhetenes mål), mens de som ikke klarer henge med på velstandsferden, de blir stående utenfor eller sakker stadig akterut.

Når det er så tydelige tegn på at en stor del av husholdningene ikke klarer å betale høy markedspris for elektrisitet, er vi da på vei inn i en ny type fattigdom?

Strømprisene er kanskje bare et symptom på et system som skaper fattigdom. Selv om vi kompenserer med strømstøtte, er det kanskje selve systemene vi bør endre på. Jeg undres over om hvor mange som selv vil si de er fattige i dagens Norge?

Linda Rykkje

Førsteamanuensis sykepleie, VID