STÅR SAMAN: Marit Warncke, Harald Minge, Bernt Jæger og Anne-Grete Sandtorv. Foto: Privat

Flau vind fra regjeringen

Flytende havvind kan bli Norges nye industri-eventyr. Dette forutsetter imidlertid en nasjonal strategi og en finansieringsmodell som gjør det mulig. Mulighetsvinduet er nå, derfor er det alarmerende at regjeringens forslag til statsbudsjett tyder på at den sover på post.

Flytende havvind kan gi landet vårt en verdiskaping på opptil 117 milliarder kroner, og skape nærmere 130 000 årsverk innen 2050, ifølge analyser gjort av Menon Economics. Er vi om oss, har vi mulighet til å ta en andel på 20% av det globale havvind-markedet.

Dette kommer imidlertid ikke av seg selv, og fordrer en nasjonal havvind-strategi, og en statlig finansieringsmodell i størrelsesorden 36 milliarder. Det må sås før det kan høstes. I første omgang er det viktig med virkemidler som kan få realisert to havvindparker på 500 megawatt. Norge, og vestlandet i særdeleshet, har en offshore-kompetanse fra olje- og gass som kan gi oss en unik posisjon innenfor havvind. En finansieringsmodell som gir intensiver til en god oppstart vil sikre at leverandørindustrien får kjørt seg skikkelig inn før man satser videre internasjonalt.

31. mars i år ba Stortinget derfor regjeringen om å komme med en utredning og mulige finansieringsmodeller som kan sikre utbygging og realisering av prosjekter innenfor flytende havvind. Dette måtte senest komme i statsbudsjettet for 2021.

I juni åpnet Olje- og energiminister Tina Bru havområdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for industrialisering av flytende havvind. «Nå skriver vi et nytt kapittel i norsk energihistorie. For første gang vil det bli mulig å søke om konsesjon for større prosjekter for vindkraft til havs på norsk sokkel. Vindkraft til havs byr på store muligheter for norske virksomheter», sa Bru i forbindelse med åpningen.

Vi kunne ikke vært mer enige. Desto mer overraskende, skuffende og alarmerende er det at de da ikke selv virker å ta dette på alvor. I sitt forslag til statsbudsjett ser regjeringen utelukkende ut til å lene seg på Enova når det kommer til norsk havvind. Enova gir støtte til enkeltprosjekter, som er vel og bra, men det er langt fra nok. Uten en nasjonal plan og en statlig finansieringsmodell, vil ikke dette være mulig å gjennomføre.

For selskaper som vil engasjere seg er det avgjørende med tydelige målsetninger. Reglene i havvindloven er i dag for enkle og lite entydige, og gjør det vanskelig å tiltrekke seg investorer. Det finnes heller ingen målsettinger for hvor mye kapasitet vi ønsker installert, når vi ønsker å ha den, og hvordan den skal støttes. For å sikre finansiering innen olje- og gass, utarbeidet myndighetene egne skattemodeller, og gjorde det mulig å ta pant i installasjoner ved å tilpasse sjøloven og pantereglene. Vindturbiner derimot, kan ikke stilles som sikkerhet. Sånn kan det ikke være. Vi er helt avhengige av få på plass skatte- og panteregler tilpasset det nye markedet.

Myndighetene i land som Tyskland, Danmark, Frankrike og Storbritannia har vist seg langt mer fremoverlente, og bidrar til at de nå tar viktige posisjoner. Flere får også statsstøtte til fornybar energi via EU, noe også Norge har mulighet til som EØS-land. Bare i Frankrike godkjente EU-kommisjonen i fjor seks nye havvindparker, som i praksis blir subsidiert av den franske staten med flere milliarder euro.

På vestlandet har vi geografien, vinden, erfaringen og kompetansen til å få dette til. Som næringsforeninger med medlemmer fra Egersund i sør til Bergen i nord, representerer vi store offshore-selskaper som Rosenberg, Aibel, Kværner, Aker Solutions, Equinor i tillegg til en enorm underskog av verdensledende subsea-selskaper og andre leverandører. Alle er nå klare til å satse på havvind – hvis de bare får muligheten.

Mulighetsvinduet er nå, og da må regjeringen kjenne sin besøkelsestid og legge forholdene til rette. Hvis ikke, blir det med muligheten.

Artikkelen held fram under annonsen.

Harald Minge, Næringsforeningen i Stavangerregionen

Marit Warncke, Bergen Næringsråd

Bernt Jæger, Næringsforeningen Haugalandet

Anne- Grete Sandtorv, Stord Næringsråd