Krafttak for kreft: Kreftforeningen erstattar bøssebærarar med digital innsamling på grunn av koronaviruset, og håpar mange vil bidra. Foto: Anne Lise Ryel

Håpet om å få leve videre: Vi vil snu de dystre kreftprognosene

Pasienter som får en kreftform der veldig få overlever, håper bare på én ting: beskjeden om at de får leve videre.

I Vestland fylke var det over 100 personer som fikk bukspyttkjertelkreft i løpet av fjoråret. En av dem var Tor Egil Olsen fra Bergen, som ble kreftsyk første gang i 2013. Noen år senere fikk han igjen den tunge meldingen, men denne gangen ble han mer bekymret. Han tenkte at bukspyttkjertelkreft er den skumleste av dem alle, og at nå går det mot slutten.

Tor Egil og familien forberedte seg på det verste. Men han var heldig. Tor Egil sin kreft ble nemlig oppdaget tidlig fordi han allerede var i behandlingsforløp av annen kreft.

I tillegg satt svulsten på et gunstig sted på selve kjertelen, dermed er det mindre fare for å skade andre organer ved en operasjon.

I dag overlever 3 av 4 sin kreftsykdom. Kun 1 av 10 overlever bukspyttkjertelkreft. Tor Egil var den ene. Og selv om han gjennomgikk tøffe kurer med cellegift og annen behandling i etterkant av operasjonen, er han i dag ved godt mot og i fullt arbeid. Han kan ikke få understrekt nok hvor viktig det er å jobbe for bedre oppdagelse av en sykdom med få eller ingen symptomer.

Les også
Russen ynskjer krafttak på nett etter at bøsseberinga vart droppa

Kreftbehandlingen har gjennomgått en enorm utvikling de siste tiårene. Selv om nærmere 75 prosent nordmenn i dag overlever kreft, skjuler det seg store forskjeller bak statistikken. Bukspyttkjertelkreft er en av flere kreftformer som få personer overlever. Glioblastom (en hjernekreft-form) og lungekreft er andre eksempler. Under fem prosent overlever glioblastom, og rundt ti prosent overlever bukspyttkjertelkreft. Mange av disse pasientene opplever derfor å få en nådeløs beskjed: Det er lite vi kan gjøre for deg, men du vil få god, lindrende behandling.

Årsaken til den høye dødeligheten er kompleks. Ofte er det vanskelig å oppdage kreftformene fordi de har diffuse symptomer, og ikke kan kjennes som en kul. Når sykdommen oppdages har den ofte rukket å spre seg til vitale organer. Noen av kreftformene er også vanskelig å behandle.

Vi ser behovet for mer kunnskap slik at vi kan snu de dystre prognosene og redde flere liv. Derfor skal pengene vi samler inn under vår årlige innsamlingsaksjon Krafttak mot kreft øremerkes kreftformer med lav overlevelse. Pengene skal gå til livsviktig forskning og til gode omsorgstilbud for pasienter og pårørende.

Vi i Kreftforeningen har som mål å samle inn 45 millioner kroner under årets aksjon. Det er grunn til å tro at et felles krafttak vil bidra til bedre fremtidsutsikter for alle de som får en kreftdiagnose med dystre prognoser. Derfor håper vi du vil ta godt imot russen og de andre bøssebærerne våre. De mange tusen frivillige som går med bøsser eller samler inn gjennom basarer og andre aktiviteter neste uke, mobiliserer ikke bare for de vi har mistet, men for oss alle. Slik at flere skal få oppleve den aller beste følelsen, slik som Tor Egil gjorde: Å få beskjeden om at du får leve videre.

PS: Kreftforeningens bøsseaksjon blir i år heldigital. Kreftforeningen erstatter bøssebærere med digital innsamling på grunn av koronaviruset.

Artikkelen held fram under annonsen.

Det er stort engasjement for kreftsaken i befolkningen. Vi håper folk vil vise like stor giverglede gjennom Vipps og våre nettsider i stedet.

Anne Lise Ryel,

generalsekretær i Kreftforeningen

Geir Vangsnes,

distriktssjef Bergen