Kritisk: Marianne Nøkling er ikke imponert over administrasjonen i Stord kommune sin pengebruk og budsjettstyring. Foto: Privat

«Hjelp, jeg bor i Stord kommune»

Med skrekk og gru leste jeg i nyhetene, at Stord kommune, er den kommunen i regionen som er dyrest å bo i. Det tror jeg på. Mye har endret seg her i kommunen siden jeg immigrerte hit. Lite av det har vært til det bedre. Bare sammenlignet med i fjor, så har bokostnadene økt med 6,4 % for dem som bor i Stord kommune. Som om ikke det er nok, skal det bli enda dyrere. Vår “kjære” rådmann foreslår en økning i årsgebyr for vannforsyning med 16,3 %, for avløp med 17,4 % og for renovasjon med 12,0 %. Det er ikke rart at folk flytter på seg. Jeg har selv vurdert å ta med familien bort herfra, for med alle økninger i avgifter, og diverse kutt i tilbud og tjenester, så vet jeg helt ærlig ikke om jeg har helse eller økonomi god nok, til å bli værende her. Det blir tøffere og tøffere og bo på Stord. Tilbud og tjenester legges ned, avgifter økes. Det er snart bare plass til de med store summer på konto, og de med jernhelse, i Stord kommune. Tar fra de fattige og gir til de rike, slik er den praksisen blitt på Stord nå.

Vår nærmeste nabo, Fitjar kommune, de har lavest bokostnad i hele fylket. Tenk det. Er det hit vi skulle flyttet i stedet? Hvis man får solgt boligen sin da, vel å merke. Jeg kan ikke forestille meg at det blir en enkel sak nå for tiden. Hvem vil vel kjøpe bolig på Stord slik situasjonen er nå? Hadde jeg sett dette komme da jeg og familien kjøpte hus her, hadde jeg aldri gjort det. Jeg hadde flytta vekk fra Stord kommune mens jeg fortsatt kunne.

Etter hva jeg har fått med meg, så sponser SPV, med lekepark i sentrum, og 40.000 i midler for å åpne BUA i Sagvåg. Det er jo flott det. Men hvor er kommunen hen her? Skal banker og andre bedrifter ta over kommunen sitt ansvar etter hvert? Selv en 4-åring lærer tidlig at man må spare, og at man ikke kan bruke penger man ikke har. Når skal ledelsen i kommunen lære dette?

I år vurderes det å avvikle enda en barnehage. Denne gangen er det snakk om avd. Nysæter i Sagvåg barnehage. Flere av barna her, flyttet på seg i fjor også, da Litlabø barnehage ble lagt ned. Barn er ikke ting man bare kan flytte hit og dit. Barn trenger stabilitet, og da nytter det ikke med en rådmann med ustabil økonomisk styring. Og hvor blir det forresten av barnehageutbyggingen som skulle skje i Sagvåg/Litlabø, som det så fint ble sagt i fjor? Var det noe som ble lovet, for å dempe protestene på nedleggelsen av Litlabø barnehage?

Og så må man ikke glemme økningen man vil ha i SFO. En økning på 3,6 %. Det blir vanskelig å være småbarnsfamilie her i kommunen etter hvert. Økning i kommunale avgifter, økning i SFO, og hvis jeg ikke tar feil økte barnehagen i starten på dette året. Med barn i barnehage, og på småskolen og i SFO, og med et eget sted å bo, skal man ha gode inntekter for å klare seg. Her nytter det ikke å være langtidssykmeldt, ha lavtlønnet arbeid, eller være arbeidsufør.

I år, som i fjor, vil rådmannen utsette ansettelse av lovpålagt kommunepsykolog. Hvorfor er ikke en lovpålagt psykolog allerede på plass? Jeg mener, siden det er lovpålagt, så burde det, etter min logikk, være en på plass allerede. Det er vel ingen som trenger psykolog på Stord? Og er det

noen som trenger det, så har de allikevel ikke råd til egenandelen med alle disse økningene i utgifter.

Flere yrkesgrupper, og brukere selv, er bekymret for konsekvensene hvis Maris forsvinner. Det blir ikke bare konsekvenser for dem som blir direkte berørt, men for lokalsamfunnet også. Maris fungerer, det er et bra tiltak som er livsviktig for enkelte. Forsvinner Maris er politiet bekymret for hvordan rusmiljøet blir. De frykter et tøffere miljø i sentrum, og et mer spredt og uoversiktlig miljø. Og det kan bli vanskelig å bygge opp noe nytt tilbud som fungerer like bra. Hvorfor skal rådmannen absolutt fjerne noe som fungerer, og som er bevist forebyggende på flere områder?

Og avtalen med Kirkens Bymisjon er foreslått fjernet. Hvorfor? Bymisjonen gir arbeid til de som ellers er utenfor ordinært arbeidsliv. Det er viktig å være sysselsatt, og å ha noen og gå til. Det er viktig å få være inkludert. Forsvinner Bymisjonen vil vi nok se konsekvenser av dette i bybildet, og lokalsamfunnet. Forsvinner både Maris og Bymisjonen, tør jeg ikke tenke på konsekvensene det kan få.

Innen Rehabilitering, Helse- og omsorg finner vi horrible forslag om kutt. Innenfor dette området trengs det mer midler, ikke mer kutt. Det er alltid de svakeste som må ta regningen hvert eneste år rådmannen roter med økonomien. Man kan få et inntrykk av at de svake i samfunnet, de som sliter med helsa, og barnefamilier som ikke har sterk økonomi, de er utelukkende en belastning for kommunen. Det har ingen betydning om man foretar de største kuttene her. Hva med å kutte i egen lønn rådmann, følge eksemplet til ordfører Eyvind Jørgensen Schumacher i Ullensaker kommune? Kutte i lønn og godtgjørelse til de folkevalgte i stedet for å øke? Det hadde vært det riktige å gjøre, det er kommunen som har rotet det til, ikke folket. Har de folkevalgte og rådmannen glemt at de arbeider for folket, og ikke omvendt?

Kommunen har også andre poster de kan spare inn på. Kakebudsjettet deres for eksempel. Stord kommune har i flere år hatt dårlig økonomi. Llikevel ble det kjøpt inn kaker og pizza for 1,46 mill. i 2017 og 2018. I 2017 brukte kommunen 407.000 på kaker fra Leirvik Dampbakeri. Det er mer enn min inntekt pr. år. Og den inntekten jeg har skal dekke mer enn bare kaker, som for eksempel hus og hjem, barnehage, mat og drikke til familien, strøm........ ja dere skjønner tegninga. Jeg kjenner jeg blir litt kvalm når jeg tenker på hvor mye kaker dette er. Hvis man tar en gjennomsnitt pris på 450 pr. kake, blir det 2,5 – 3 kaker pr. dag (og da er ikke helger og helligdager fjernet, da blir det enda flere kaker pr. arbeidsdag)

Det kakebudsjettet kunne ha finansiert helt eller delvis flere ting. Som for eksempel en kommunepsykolog, fritidsklubb, støttekontakt, barnehage, Bymisjonen, Maris med mer. Kanskje en skal melde kommunen på Luksusfellen. Det kunne vært interessant.

Eller i det minste dra inn diverse paragrafer fra kommuneloven og fått kommunen under økonomisk tilsyn igjen, som for eksempel ROBEK-lista. En bedrift som hadde styrt på slik kommunen gjør, hadde gått konkurs hvis ikke drastiske tiltak hadde blitt iverksatt. Som skifte av ledere, salg av bedriften, eller en kraftig endring i måten og styre ståket på. Innbyggere i Fet kommune, la inn et mistillitsforslag mot rådmannen deres. Dette skjedde i februar 2017. Kanskje det er på tide at det samme blir gjort med vår rådmann?

Marianne Nøkling