«Hva tenker Høyres toppkandidater, Ove Trellevik og Liv Kari Eskeland, fra petroleumskommunene Øygarden og Stord nå? Det må være vondt å bli sviktet av sin egen regjering på den måten», skriver Terje Søviknes. Arkivfoto: Henrik Mundal Andreassen

Høyre skaper usikkerhet for oljenæringen

I hele min tid som olje- og energiminister var det to ting oljeselskapene vektla som attraktivt med norsk sokkel; - politisk stabilitet og forutsigbare rammevilkår. Spesielt viktig var dette for de utenlandske selskapenes syn på norsk sokkel.

Med regjeringens utspill om oljeskatteregimet og leterefusjonsordningen har Høyre, KrF og Venstre klart det kunststykket å skape usikkerhet om både den politiske stabiliteten og rammebetingelsene for olje- og gassnæringen i Norge.

Å lansere et nytt oljeskatteregime midt i en valgkamp er i seg selv useriøst. At dette kommer bare måneder etter at Høyre-landsmøtet slo fast at oljeskatteregimet skulle ligge fast er ganske enkelt oppsiktsvekkende. Og hva tenker Høyres toppkandidater, Ove Trellevik og Liv Kari Eskeland, fra petroleumskommunene Øygarden og Stord nå? Det må være vondt å bli sviktet av sin egen regjering på den måten.

Når Høyre nå har åpnet diskusjonen, blir det store spørsmålet hva resultatet kan bli ved et eventuelt regjeringsskifte der også SV, Rødt og/eller MDG skal ha gjennomslag. Disse partiene ønsker alle å stoppe leteaktiviteten på norsk sokkel, og MDG vil sågar sette en sluttdato for norsk oljeproduksjon. Høyre har i praksis åpnet en pandoras eske, som kan gi uante konsekvenser for oljenæringen.

Dette skaper en enorm usikkerhet for hele næringen; - oljeselskapene, leverandørindustrien og de ca 200 000 personene som har sin arbeidsplass knyttet til olje og gass. Ikke minst her i Hordaland.

I flere tiår har de store partiene H, Ap, Frp og Sp stått sammen om en hovedlinjene i norsk petroleumspolitikk. At Høyre nå bryter ut av dette felleskapet er sjokkerende. Søndag signaliserte dessverre også Jonas Gahr Støre at Ap støtter hovedtrekkene i regjeringens forslag.

Et særtrekk ved olje- og gassprosjekter er lang ledetid fra et funn til produksjon. Det krever langsiktige og forutsigbare rammevilkår.

Frp holder fast ved denne politikken. Vi vil ikke skape ytterligere usikkerhet for en næring som allerede er hardt presset i det politiske ordskiftet.

Verden kommer til å trenge store mengder olje og gass i lang tid fremover. Mange tro at målet om et nullutslippssamfunn i 2050 betyr slutten for all fossil energi. Det er ikke korrekt.

Om vi legger 1,5 graders-rapporten til FNs Klimapanel til grunn, så slår den slår fast at vi kan nå målene om maks 1,5 graders oppvarming selv med 1/3 fossil energi i verdens energimiks i 2050.

Artikkelen held fram under annonsen.

Spørsmålet blir da hvem som skal produsere den oljen og gassen verden trenger fremover? Skal vi overlate hele markedet til land som Saudia-Arabia, Qatar eller Russland? Land som ikke vektlegger hverken menneskerettigheter, demokrati eller miljø på samme måte som Norge.

Eller skal et vestlig demokrati som Norge være med, og bidra til et velfungerende marked? Olje og gass handler også om energisikkerhet for Vesten, samt makt og innflytelse i det geopolitiske maktspillet.

Sist uke kom også Rystad-rapporten som viser at en nedstenging av norsk olje- og gassproduksjon bare vil øke de globale klimautslippene. Da er det meningsløst at vi skal kutte vår produksjon.

Frp er klar på at vi også vi i Norge skal ta vår del av klimagasskuttene, men vi ofrer ikke olje- og gassnæringen på klimaets alter. Ensidig kutt i norsk olje- og gassproduksjon vil bare bidra til å flytte utslipp, arbeidsplasser og verdiskapning ut av landet. Og dermed svekke grunnlaget for velferden vår.

Frp vil fortsatt sikre stabile rammebetingelser for olje- og gassnæringen. Vi står opp for oljearbeiderne og velferden vår. Det kan du også gjøre på valgdagen 13.september.

Terje Søviknes (Frp), tidligere olje- og energiminister, 2. nestleder Fremskrittspartiet