OVERLEGE: Magdy El-Salhy har forska på behandling av irritabel tarm. Lesarbrevskribenten er pasient av legen og reagerer sterkt på at tilbodet blir lagt ned. Foto: Henrik Mundal Andreassen

Hvorfor skal dere avslutte noe som endrer livet til folk

Til styret i Helse Fonna. Hvorfor? Hvorfor skal dere avslutte forskningen og det pågående prosjektet med IBS på Stord Sykehus? Hvorfor skal dere avslutte noe som endrer livet til folk. Jeg var 23 år og er selv med i prosjektet for jeg slet så utrolig mye med IBS. Jeg kunne ikke spise verken melkeprodukter, produkter som inneholder gluten og forskjellige grønnsaker, med mer. Jeg var utrolig sensitiv til mat, da mye av maten jeg inntok gikk rett igjennom kroppen. Kroppen tok ikke opp næringen fra det jeg spiste, noe som gjorde at jeg gikk rundt og var veldig trøtt, sliten, utmattet og underernært. Jeg var også deprimert. Dette gjorde at livskvaliteten min var svært laber og gjorde at så viktige ting som jobb og å være sosial ble en enorm utfordring. Uansett hvor jeg gikk og hva jeg holdt på med så måtte jeg vite hvor nærmeste toalett var, da det var veldig uforutsigbart når jeg plutselig måtte på toalettet. Det gikk så lang at jeg gjorde klar oppsigelsen på arbeidsplassen min, for det var umenneskelig å få utført arbeidsoperasjonene.

Men da jeg ble henvist til Magdy El-Salhy via min fastlege Sjur Erik Melkeråen snudde livet mitt seg på hode i en svært positiv retning. Jeg møtte opp på Stord Sykehus, og jeg ble møtt med åpne armer og en fantastisk gjestfrihet. Han var veldig forståelsesfull for livssituasjonen min og han sa med en gang "Dette skal vi ordne, Morten". Den 16.02-2020 fikk jeg fekal transplantasjon og en ny verdens åpnet seg for meg. Jeg fikk energien tilbake, allergiene mine som pollen, gress med flere forsvant, eksemen min forsvant og jeg kan spise alt jeg ikke kunne før. Dette gjør sånn at kroppen min endelig tar til seg næring, og den harde treningen jeg legger ned hver dag gir endelig resultater. Jeg spilte semiprofesjonelt på ishockey A-laget til Haugesund, men jeg klarte ikke å holde følge med resten av lagkameratene mine, da kroppen min ikke utviklet seg videre på grunn av mangel på næring. Jeg hadde ingen krefter, jeg var tynn, underernært og veide 70 kg. Jeg var bare skinn og bein. Dette problemet gjorde slik at jeg måtte ta den harde beslutningen om å slutte min idrettskarriere så altfor tidlig i alt for ung alder.

Så kom vendepunktet den 16.02-2020. Dagen jeg fikk transplantasjonen så merket jeg med en gang at kroppen responderte. Det var en krig i tarmene mine der de friske donor bakteriene kriget mot mine syke bakterier. Heldigvis vant donor bakteriene, noe som gjør at jeg lever et helt annerledes liv enn det jeg gjorde før dette inngrepet. Kroppen min responderte endelig på det jeg spiste og gikk ikke bare rett ut i toalettet igjen. Jeg fikk et nytt liv, livskvaliteten min er på topp, det ble uaktuelt å levere inn oppsigelsen på jobben min og endelig får jeg resultater av all treningen jeg legger ned hver dag.

Alt dette har Magdy El-Salhy gitt meg og dette er noe jeg setter ubeskrivelig mye pris på. Tusen takk Magdy for den enormt viktige jobben du gjør for alle oss som sliter med IBS. Jeg vil oppriktig si at du redder folks liv med den jobben du gjør.

Så nå kommer spørsmålet mitt til dere i styret. Hva er det dere tenker med? Hvordan kan dere velge å legge ned et slikt prosjekt som endrer livet til folk? Er det ikke det dere i helsevesenet vil? Tenker dere ikke på deres medmennesker som går rundt hver dag og sliter med IBS som aldri kommer til å få hjelp hvis dere legger ned dette prosjektet?

Hele livet så har jeg trodd at forskningsprosjekt har blitt etablert for å hjelpe mennesker og etter gode resultater, viderefører dette fra et prosjekt til en behandling alle som sliter får tilbud om. Men med den beskjeden jeg nå har fått vite og det at dere skal legge dette ned, så viser det seg at forskningsprosjekt i deres øyner er bare å bruke menneskeliv som forsøkskaniner. Hvordan i all verden kan dere sette ressurser og økonomi fremfor noe som kan endre menneskers liv for alltid? Dersom en person blir uføretrygdet i ung alder og for resten av hans liv med IBS så koster det enorme summer for staten og er ikke samfunnsøkonomisk, er dette da noe dere kunne vært stolt over når dere nå vil legge ned?

Les også
Pasientar slår ring rundt tarmtilbod på Stord

Jeg blir oppriktig svært oppgitt og enormt lei meg på vegne av Magdy, hans kollegaer og hele forskningsprosjektet når jeg vet hvilke resultater dette kan gi mennesker i fremtiden. Jeg er som dere forstår et levende bevis på at denne behandlingen redder liv, det hadde ikke vært sikkert at jeg var her den dag i dag hvis ikke det var for hjelpen jeg fikk.

Så mitt poeng er; Ta dere sammen, slutt å være egoister og la Magdy og hans kollegaer få fortsette med det fantastiske arbeidet de utfører og redder liv!!!

Morten Hagland