Undersøkelsen viser og at det folk er mest bekymret for i fremtiden, er om det er nok sykepleier­kompetanse. I forhold til om den enkelte får det tilbudet som en trenger fra helsevesenet når behovet for helsehjelp er der.

Pandemien fikk nok for alvor søkelyset på betydningen av nok sykepleier­kompetanse. Det har også det siste årets søkelys på helsetjenestene generelt, og eldreomsorgen spesielt vist. I Kantar sin undersøkelse sier halvparten av de spurte at, helsetjenesten er underbemannet. De samme informantene sier at, pasientens sine behov må være utgangspunkt for bemanningen i helsetjenesten.

Norsk sykepleier­forbund sine medlemmer opplever ikke at pasientens behov danner utgangspunkt for bemanningen. Medlemmene sier at belastningen er for stor. Sagt på en annen måte, det er for lite folk på jobb til å utføre de oppgavene som må utføres ut fra pasienten sine behov. Dette fører til slitasje på både sykepleiere, og andre ansatte i helsetjenesten. Kommune­politikerne på sin side har et pålegg om å holde budsjettene i balanse. Samtidig viser et stadig økende vikarbruk, at det er stor ubalanse mellom det som budsjetteres, og det regnskapet innen helse viser.

Demografisk blir vi i fremtiden flere eldre. Ungdomskullene blir mindre, og vi får færre folk til å fylle de ledige stillingene i de ulike næringer i landet. I 2023 så vi en nedgang i søkertallene til sykepleierstudiet. I år viser tallene en svak oppgang. Noe som er svært gledelig, og som gir håp for fremtiden.

Det at ungdomskullene blir mindre kan nok være medvirkende til at søkertallene til bachelorstudiet i sykepleiefag kan gå ned. Samtidig vil nok også høy arbeidsbelastning, og lav lønn være medvirkende. Ja, for sykepleiere tjener ikke godt. Selv om noen vil hevde det. Sykepleierindeksen, en indeks på hvor mange boliger en sykepleier kan kjøpe er et godt bevis på at en sykepleier ikke tjener godt. Eksempelvis kan en sykepleier som ønsker å bo i Oslo kun kjøpe 2,4 prosent av boligene som er til salgs. I mindre byer og tettsteder kan en sykepleier kjøpe en større andel av boliger.

Det at ungdomskullene blir mindre har vi visst i mange år. Vi har også visst at vi kommer til å bli flere eldre enn yngre. Om fremtidens helsetjeneste sier sentrale myndigheter at vi må jobbe annerledes. Fagarbeidere må i større grad inn i helsetjenesten, og pårørende og frivillige må bidra mer. I undersøkelsen til Kantar sier de spurte at de ikke tror at pårørende kan, og vil bidra mer. Kanskje ikke så rart at de svarer dette hvis de aktuelle informantene også har reflektert over at de samtidig med det utvidede pårørendeansvaret, som myndighetene ønsker skal skje, også skal stå i hele stillinger frem til de er 70 år, og kanskje utover 70 år også. Samtidig som at mange arbeidstakere selv får problem med egen helse de siste årene av arbeidslivet.

Svært mange har en eller annen relasjon til en sykepleier. De jobber på sykehusene, på sykehjemmene, i hjemmetjenesten, i psykiatrien for å nevne noen. Sykepleieren er der både i fødselsøyeblikket og i dødsøyeblikket.

Det at mange nå er bekymret for sykepleierkompetansen i fremtiden henger kanskje sammen med at folk skjønner sammenhengen mellom ventelister på sykehus og blant annet sykepleier­kompetanse?

Sykepleier­kompetanse er nødvendig for at ventelistene på sykehusene skal bli mindre. Sykepleieren er der både på poliklinikken når du blir vurdert for en operasjon, og på operasjonsavdelingen og på intensivavdelingen. Sykepleieren passer på at pasienten er trygg under operasjonen og bistår legen underveis i operasjonen. Sykepleieren passer også på at blodtrykk, puls og hjertefrekvens er stabilt, samt sørger for at du får nok bedøvelse under en operasjon.

Det er litt vanskelig å definere hva sykepleie egentlig er for noe. Sykepleieren har kunnskap om menneskets fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov. Samt ser sammenhengen mellom disse ulike delene.

Å utøve omsorg kan mange gjøre, men bare sykepleier har sykepleiefaglig kompetanse i å observere og vurdere pasientens tilstand og sette i verk tiltak.

Den internasjonale sykepleierdagen 12. mai 2024 er til minne om Florence Nightingale som ble født på denne dagen i 1820. Florence er å regne som grunnleggeren av det moderne sykepleiefaget.

Sykepleiefaget er i endring og helsetjenesten er i endring. Florence ville nok gjort en analyse av situasjonen og satt i gang tiltak. For Florence gikk ikke bare rundt med lampen. Hun var faktisk en av våre største statistikere. Hun så blant annet sammenhengen mellom dødelighet og hygiene, blant de sårede soldatene under Krimkrigen.

Hvis vi vil ta folks bekymring på alvor, ja da hever vi grunn­bemanningen slik at bemanningen blir mer robust. Bemanningen i kommunehelsetjenesten spesielt, er ikke særlig robust. I turnusene er det ikke tatt høyde for sykefravær eller annet planlagt fravær. Det er for få folk på jobb til enhver tid. De ansatte sykepleierne, helsefagarbeidere og andre har for lite ressurser til å følge opp de syke på sykehjemmene og i hjemmetjenesten. Dette er krevende for de ansatte.

Kjenner du en sykepleier, gratuler vedkommende med den internasjonale sykepleierdagen.

Til sist vil Norsk Sykepleierforbund gi en honnør til alt helsepersonell i norsk helsetjeneste. Alle er viktige for at navet skal gå rundt. Vi har ulik kompetanse, og den må brukes rett for at vi skal opprettholde en god offentlig helsetjeneste.