OMSTRIDT: «Narkotikapolitikken handler i stor grad om hvordan vi som samfunn ivaretar mennesker i sårbare situasjoner», skriv Arild Knutsen, leiar i Foreningen for human narkotikapolitikk. Illustrasjonsfoto: Colourbox

«Ja til å beskytta unge frå rusmarknaden, nei til forbod»

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Per Vidar Kjølmoen utviser dårlig dømmekraft i sin reaksjon på Venstres nestleder Abid Rajas forslag om å legalisere cannabis. Men også ved hans påstander om at regjeringen Solbergs rusreform handlet om å avkriminalisere bruk av alle typer narkotika, selv for barn og ungdom (Sunnhordland 19. juli).

En representant for et styringsparti som Arbeiderpartiet bør kunne bedre enn som så. Utspillet gir inntrykk av at Kjølmoen ikke kjenner til at den kriminelle lavalder er 15 år, men det er veldig typisk at de som ikke har gode argumenter i narkotikadebatten, velger å skyve barn og unge foran seg for å prøve å skape panikk.

Les også
Abid Raja: – Hadde teke meg ein joint, om det var lovleg

Det stemmer heller ikke at Høyre la seg flate for Venstres «liberale ruspolitikk» da de satt i regjering og gikk inn for avkriminalisering. Derimot hadde Høyre, med daværende helseminister og nestleder Bent Høie i spissen, endret standpunkt på landsmøtet i 2016. Det var sånn Venstre og Høyre, sammen, fikk tyngden som skulle til for at regjeringen Solberg valgte å gå bort fra straffesporet.

Les også
«Tynn hasj-argumentasjon frå Abid Raja»

I nåværende stortingsperiode har dessuten Høyre gått i spissen for en historisk bred konstellasjon med Rødt, SV, MDG og Venstre for en omkamp om rusreformen. De var altså ikke bundet av Venstre i regjering, men har et likeverdig engasjement for en mer human og kunnskapsbasert narkotikapolitikk.

Også i Arbeiderpartiet er et betydelig mindretall for avkriminalisering. Særlig i de største byene, som jo kjenner problemstillingen best. Ap har vært med på å utgjøre flertallet bak en rekke innstillinger og vedtak om lokale rusreformer.

Ønsket om avkriminalisering er basert på omfattende dokumentasjon på at straff, tvang og krenkelser likevel ikke forebygger rus, men skaper unødvendige belastninger som kan bidra til utvikling av alvorlige rusproblemer.

Artikkelen held fram under annonsen.

Vi har ikke like omfattende dokumentasjon på konsekvensene av lovliggjøring av rusmidler, men Kjølmoen anser forbudet mot cannabis som vellykket fordi «kun» en av fem ungdommer skal ha prøvd cannabis. I følge tall fra 2019 har 23 prosent av befolkningen oppgitt å ha brukt cannabis noen gang. Dette viser derimot at forbudet mot cannabis ikke fungerer som restriksjon.

Les også
«Ja til trygge unge, nei til hasj i butikk»

23 prosent av befolkningen er virkelig ikke å anse som kriminelle.

Hver fjerde har altså kjøpt cannabis fra det illegale markedet, det betyr at pengene gikk til kriminelle nettverk, at kvaliteten var høyst usikker og at produktet i verste fall var utsatt for kontaminasjon.

Gjennom legal produksjon og distribusjon kan derimot myndighetene skille brukerne fra det illegale markedet og regulere styrkegraden på cannabis.

Alternativet til forbud er politisk styrt regulering og Norge har lange tradisjoner for en restriktiv ruspolitikk. Legalisering vil innebære en styrt begrensning av antall utsalgssteder, åpningstider, mengdebegrensninger og ikke minst aldersgrenser.

Da Canada legaliserte cannabis i 2018 var en av hovedgrunnene å beskytte barn og unge fra markedet, noe forbudet har vist seg å ikke gjøre. Og at pengene fra salget skulle gå til forebygging av rusproblemer og utenforskap. Dette er også blant hovedgrunnene til at Tyskland legaliserer cannabis fra 2023.

Artikkelen held fram under annonsen.

Tysklands beslutning hviler på en studie fra Düsseldorf om at legalisering av cannabis vil føre til skatteinntekter og besparelser på justisapparatet, på samlet sett 4,7 milliarder euro.

Narkotikapolitikken handler i stor grad om hvordan vi som samfunn ivaretar mennesker i sårbare situasjoner. Og om å redusere risiko for en betydelig andel av befolkningen. Diskursen vekker lett følelser, derfor krever det litt ekstra av oss som deltar i den. Og derfor bør vi unngå spinnville påstander, forsøk på å skape panikk og påføring av urimelige merkelapper.

Arild Knutsen

Leder i Foreningen for human narkotikapolitikk