HAGE: Område kan opparbeidast igjen, men for mor blir det aldri det same, skriv Arve Rønnekleiv. Foto: Privat

Kjære folkevalgte!

De fleste politikere vi har snakket med om ekspropriasjonssaken Stord Kommune har varslet vår mor, Marit Rønnekleiv, sier at ekspropriasjon er noe de alltid vil prøve å unngå. Men, samtidig sier de at kommunen har en vedtatt reguleringsplan fra desember 2016, som vil kreve at kommunen må erverve deler av min mors eiendom både permanent og midlertidig. Det kan gjøres ved minnelig avtale, eller ved ekspropriasjon. Vi har belyst og kommentert prosessen i tidligere dokument, og nå tilføres «nye» opplysninger.

Grunnen vi kjemper for å bevare var ikke berørt i forprosjektet, ei heller i første høringsrunde. Etter krav fra grunneier Skogvold, som eide store deler av dalen i 2016, så besluttet kommunen å flytte veitraseen slik at den kom inn på mors eiendom. Skogvold hadde krav om å få omregulert fritidsområde til næring (utleiehytter). Fylkesmannen var kritisk til dette, men det ble til slutt godkjent. Konsekvensen er at traseen må sprenges gjennom fjellet, og skjæringen vil lage et stort irreversibelt sår i naturen, samt rasere deler av mors eiendom.

I november 2017 solgte Skogvold det meste av eiendommen til Erko Settefisk AS. Skogvold sitter igjen med et areal nede ved sjøen. Vi har snakket med Rune Sandvik, daglig leder i Erko Settefisk AS. Han sier at deres primære interesse er å sikre vannledning og vanntilførsel fra Storavatnet til anlegget i Grunnavågen. I kontrakten mellom Stord Kommune og Erko Settefisk AS, er det åpning for å flytte vannslangen, om den kommer i veien for prosjektet.

Det er altså skjedd en endring av eierforholdet av eiendommen (med detaljplan), som er hovedårsak til at kommunen nå står overfor en ekspropriasjonssak. Det kan være mulig å flytte veien noen få meter nordover, og unngå det store irreversible naturinngrepet i omsynsonen.

Les også
Løpet er køyrt for Marit (79)

Det sentrale spørsmålet er derfor om reguleringsplanen skal gjennomføres slik den ble vedtatt i 2016, eller om kommunen kan være villig til å vurdere de nye forholdene, og gjøre en mindre justering av planen? Om kommunen legger «samfunnsinteresser» til grunn, så vil en få en like god vei til Grunnavågen, samtidig som en ivaretar naturen, naboer langs traseen, og næringslivet.

Vi er opptatt av at de folkevalgte skal være tilstrekkelig opplyst, når dere skal gjøre vedtak om ekspropriasjon. Når det finnes et uprøvd godt alternativ, mener vi dere må diskutere dette, spesielt av hensyn til naturen og fremtidige generasjoner.

Det er viktig at dere ser at beslutningen dere skal fatte, ikke bare handler om å permanent erverve 23,6 kvadratmeter fra mors eiendommer. I tillegg vil 324,8 kvadratmeter erverves midlertidig. Det midlertidige arealet er bygd opp, beplantet og vedlikeholdt av mine foreldre i nærmere 50 år. De har brukt det meste av sin fritid på å utvikle eiendommen. Min far døde 23.12.2017 og svært mye av mors (og våre) minner er knyttet til denne eiendommen.

Et eksempel er «Poddehola», der min far hadde en hvileplass i hagen. Det er et overbygd sitteområde integrert i naturen, der mange av oss, naboer, slekt og venner, har hatt mye sosialt. Dette ligger i arealet kommunen vil bruke midlertidig som anleggs- og arbeidsområde for å få etablert og sikret fjellskjæringen. Videre er det mye planter, der i blant en koreagran og en magnoliabusk, som mor er svært glad i. Dette er planter hun har plantet, og som hun har sett vokse opp over flere 10år. Vi har forsøkt å få kommunen til å forstå at å tilby erstatning i form av kroner, eller replanting, ikke vil erstatte de minner og følelser som er knyttet til arealet kommunen vil ødelegge.

Les også
Sigbjørn Framnes etter dramatisk vending i ekspropriasjonssaka: – Slett arbeid

Min mor er snart 80 år. Hun er bevegelseshemmet og store deler av livet hennes har vært preget av å hjelpe hennes multihandicappede sønn. Dette har medført at mye av fritiden og ferier har blitt tilbrakt hjemme. Hun er utdannet gartner og har erfaring som hagedesigner, og jeg tror hagen og blomstene har vært, og er, svært viktig for å kunne takle alle utfordringene hun og min far har møtt gjennom et langt liv. Det har vært deres felles prosjekt, som det i dag knyttes sterke følelser og minner til.

Som barn og etterkommer, er vi oppriktig bekymret for hva som vil skje dersom dere vedtar ekspropriasjon. Mor er en sterk kvinne, men hvordan en rasering av hennes livsverk og det å få anleggsarbeid «inn i stuen», er vi usikker på hvordan hun vil takle.

Artikkelen held fram under annonsen.

Mor har vært alene siden 23.desember 2017. De siste 10 årene far levde brukte vi tid på å vedlikeholde og oppgradere hus og hage, for å sikre at mor skulle klare å bo der så lenge som mulig. Vi oppgraderte blant annet den usjenerte terrassen, og bygde rampe slik at mor kan komme seg ut og sole seg, nyte utsikten til hagen og ha et sted for sosial omgang med naboer, familie og venner. Jeg satt med min far på dødsleie, og vi snakket mye sammen på slutten. Han var hele tiden opptatt av livskvalitet. For han og mor handlet livskvalitet mye om å beholde helsen, slik at de klarte å ta vare på seg selv, hus og hage. Noe av det siste jeg lovet far før han sovnet inn, var å hjelpe min mor med de praktiske gjøremålene hun ikke vil klare alene. I dag er det jeg som fjerner mose, klipper plenen, og vasker terrasser og huset utvendig. Vi hjelper henne med ugress og en del annet. Min mor kjøper ellers hagetjenester tilsvarende kostnadene for en sydentur og to, og får klippet busker og trær jevnlig.

Les også
Marit (79) har budd i Podlen i snart 50 år. No vil kommunen ekspropriera deler av eigedomen hennar

Bildene i dette dokumentet er tatt lørdag 9.mai 2020. De viser mye av det arealet Stord kommune vil erverve midlertidig, og som trolig er ment som anleggsområde for tilkomst til fjellskrenten fra oppsiden. Område kan opparbeides igjen, men for mor blir det aldri det samme.

Jeg minner om at min mor snart er 80 år, og at det er knyttet mye følelser og minner til dette arealet. Mine foreldre har slitt mange timer med manuelt fysisk arbeid, og straks vi barna kunne bidra ble vi tatt med i arbeidet. Jeg gjentar at det kan finnes et mye bedre alternativ, som vil hindre et stort naturinngrep. Dette alternativet er ikke innenfor vedtatt reguleringsplan, men er et realistisk alternativ. Om du/ dere primært er opptatt av fremdrift i prosjektet, så er jeg rimelig sikker på at det ikke vil gå mye raskere å tvinge gjennom dagens reguleringsplan enn å justere traseen. Vedtak om ekspropriasjon vil bli anket til Fylkesmannen, og eventuelt videre til departementet. Videre vil det nok bli en runde, og kanskje to i rettsvesenet.

Vi har bidratt med mye fakta og informasjon, som er delt med rådmannen og politikerne. Jeg ber dere innstendig om å sette dere godt inn i dette før dere skal stemme for eller mot ekspropriasjon.

Dette er skrevet i samarbeid og forståelse med mine søsken, Egil, Åge og Liv Kristin Rønnekleiv

Arve Rønnekleiv (sønn og fullmektig)