SENTER: Amram Hadida meiner det bør etablerast eit overordna nasjonalt kompetansesenter for yrkesfaga. ARKIVFOTO: HENRIK MUNDAL ANDREASSEN

Norge trenger et nasjonalt senter for yrkesfag

6 av 10 bedrifter hos NHO oppgir at de har behov for folk med yrkesfagutdanning og at de allerede i dag taper anbud på grunn av mangel på fagarbeidere. SSB har bekreftet dette i utallig rapporter om arbeidsmarkedet. Norge trenger nesten 100.000 fagarbeidere mot 2035.

I 2020 var det 225.000 østeuropeiske innvandrere i Norge og svært mange av disse har kommet til landet gjennom ulike former for private bemanningsbyråer. covid-19 pandemien med stengte grenser har illustrerte hvor viktig er det for Norge å satse på fag – og yrkesopplæring.

Fag- og yrkesopplæringen er i dag forvaltet gjennom det lovregulerte trepartssamarbeidet, nasjonalt og lokalt. Utdanningsdirektoratet er sekretariat for Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og de faglige rådene som forvalter nærmere 200 læreplaner. Fylkeskommunen er sekretariat for yrkesopplæringsnemndene i fylkene. Begge disse sekretariatene er politisk styrt av Kunnskapsdepartementet. Forskning må hentes inn utenfra på oppdrag. Det finnes svært få forskningsmiljøer på yrkesfagene, knapt noen ved universitetene. Øvrige direktorater (Diku og Kompetanse Norge) er også politisk styrt.

Partenes rolle (arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene) har stadig mer blitt å gi innspill til de prosesser politisk ledelse og byråkratiet setter i gang. Vi blir hengende etter og yrkesutdanningen utvikles tilfeldig og fragmentert fra bransje til bransje. Det gir dårlig dimensjonering, og lite strategisk og langsiktig utvikling. En løsning kunne vært å etablere et overordnet nasjonalt kompetansesenter for yrkesfagene, slik som andre europeiske land har, som kan drive FoU i samarbeid med partene. En modell kunne vært det tyske Bundesinstitut für Berufsbildung (BIBB), som er et nasjonalt, statlig finansiert organ, som blant annet jobber med:

• Forvaltningen av de ulike yrkene

• Problemstillinger knyttet til praksis og opplæring

• Forskning på fag- og yrkesopplæring

• Internasjonalisering i yrkesfagene

• Yrkesfaglige overganger i utdanningssystemet

• Yrkesopplæring, metoder og modeller (eks. bedriftsopplæring)

Artikkelen held fram under annonsen.

• Spørsmål knyttet til teknologi, digitalisering og utviklingstrekk i arbeidslivet

• Yrkesfaglig videreutdanning

• Statistikk, analyse mv.

Styret er øverste organ og består av lik representasjon fra lokale og sentrale myndigheter og arbeidslivets parter, arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Videre så meiner jeg at det er behov for å etablere en lokal styring av det lokale tekniske utdanningssystemet (ref, Stordmodellen). Dette må formaliseres og partene styrer det lokale «styringsorganet». Utdanning på alle nivåer bør utvikles ut fra lokale behov for å få sammenheng i utdanningen lokalt. det bør og etableres «alternative» veier til fagbrev og vi må jobbe knallhardt både med å sikre en god rekruttering av ungdom til industrien, jenter og gutter. Vi må sikre en god kvalitet i opplæringen – både det som skjer i skolen og bedriften – og så må vi etterutdanne og omstille voksne som står i jobb. Dette trenger koordinert og systematisk innsats. Vi har ikke noe organ som kan ta en slik rolle i dag. Et nasjonalt senter for yrkesfag kunne fylle en slik rolle.

Amram Hadida, klubbleder Aker Solutions Stord