Meiningar: – Verden trenger tilstrekkelig og stabil tilførsel av energi, noe verken vind- eller solenergi kan gi. Det eneste som i overskuelig fremtid kan sikre dette er fossil energi, og/eller kjernekraft, skriv Leif Mæland. Illustrasjonsfoto: Per Egil Larsen

På tide å se realitetene i øynene vedrørende betydningen norsk olje- og gassproduksjon

Det er vanskelig å forstå diskusjonen om norsk olje og gass, når en ser planer og aktiviteter på hva som skjer rundt om i verden. Mens det i norske medier er et ensidig fokus på å fremstille ulike skrekkscenarioer dersom norsk olje og gassproduksjonen ikke opphører, planlegges det rundt om i verden enorme utbygginger både av kull, olje og gass. Den siste tids Covid 19 begivenheter har gitt oss et lite innblikk i betydningen denne næringen har for landet vårt. Det er verken Norsk presse sin ensidige klimafokus, eller klima/miljø organisasjoner som har løsning på klimautfordringene, det er det teknologi og industriutvikling som har.

Ute i den virkelige verden planlegger for eksempel Russland å bygge ut to nye gigantfelt i Arktis som til sammen har fem milliarder tonn olje. Dette skaper 100.000 nye arbeidsplasser og det bygges 15 nye byer og to flyplasser for disse. Dette finansieres bl.a. av vestlige investorer. Videre ser vi stor satsing på nye kullkraftverk. Ifølge «MILJØPOLITIKK, OLJE-ENERGI» er det globalt planlagt 1600 nye kullkraftverk, fordelt på 62 land. Dette vil øke den totale kullkraftproduksjonen med 43 %. For å få et perspektiv på dette kan det nevnes at hele Tyskland sin kullkraftproduksjon bare representerer 5 % av det Kina og India planlegger å øke. Estimert utslipp for Kina vil i 2030 være på 12.133.539 millioner tonn, mens for Norge vil være 23.154 mill. tonn. I 2017 hadde Kina 29,3 % av verdens totale utslipp, mens Norge hadde 0,12 %

Les også
Takk til olje- og industriarbeiderne ved Stord!

Verden utenfor Europa og Canada ser annerledes ut enn det inntrykket vi får fra norsk klima og miljøbevegelse samt norsk presse. Hadde norsk presse sett på hva de store nasjonene har innrapportert som sine forpliktelser i henhold til Paris avtalen, ville de sett dramatiske økninger i forhold til dagens nivå, Bare Kina og India øker sine årlige utslipp tilsvarende ti ganger Norges totale utslipp. Selv om EUs planer er å redusere naturgass forbruket, er realiteten den at de nå kobler seg på en ny gass distribusjonskanal fra Russland, samt at de har vedtatt å bygge en ny infrastruktur (Baltic Pipe) for gassdistribusjon, og som et apropos, vil Tyskland om kort tid starte opp et nytt kullkraftverk.

Det er i dette bakteppe vi må se på Norsk olje og gass produksjon, og det er en illusjon å tro at å avslutte denne næringen har betydning for den globale bruken av fossil energi. Det er heller ikke slik (som det fremstilles av enkelte klima organisasjoner og deler av pressen) at det nærmest er å skru igjen oljekranen og svitsje over til grønn energi. Med grønn energi er det i dag sol og vind som har fokus, hvorpå batteri og hydrogen er energibærere. Ser man på utstyr til produksjon av disse energikildene samt produksjon av energibærerne, er det ikke så mye grønnfarge igjen. Samlet sett vil ikke denne energien ha tilstrekkelig kapasitet eller økonomi til å overta selve veksten i det globale energibehovet. På et eller annet tidspunkt må man stoppe opp og stille spørsmål om rasering av natur, teppelegging med solcellepanel parallelt med store økonomiske subsidier, er den prisen vi er villig til å betale for en såkalt grønn energi. Det er ikke nok å endre fargekode på energien, det er forbruk av energi som må ned.

Den vitenskapelige fremstillingen vedrørende sammenhengen mellom menneskeskapt CO₂ og klima bør få en bedre balanse. Det påstås at det er konsensus om denne sammenhengen, men begrepet konsensus er et politisk begrep og hører ikke hjemme i vitenskapen. I vitenskapen er det kun fakta som teller, og vitenskapen samt pressen burde skilt bedre mellom fakta og hypoteser fremkommet i ulike klimamodeller. Det hadde også vært på sin plass at forskere og vitenskapsfolk med andre oppfatninger en «mainstream» forskere og journalister fikk slippe til i pressen.

Les også
Wärtsilä skal gjera verdas første test av ammoniakk som drivstoff

I relasjon til ovennevnte er det og et lite paradoks når miljøvernministeren bruker argument om at han ikke vil bruke tid på å diskutere om jorden er flat eller rund. På den tiden (middelalderen) da dette var et tema, bør det nevnes at det ifølge myten var datidens elite sin oppfatning at jorden var flat, og de vitenskaps menn som mente noe annet ble straffet og i verste fall henrettet. Historien har en rekke eksempel på at mange av fortidens største vitenskapsmenn sto alene mot det etablerte vitenskapelige miljø med sitt banebrytende arbeid. Vitenskap er ikke flertall eller mindretall, det er å fremskaffe fakta.

Det er å håpe at norsk presse evner å se en helhet i den globale energisituasjonen, og Norge sin rolle i denne. Vi er alle tjent med at ulike synspunkter og vurderinger kommer fram. Fossil energi vil det i mange 10 år være behov for, og det er i vår interesse at vi klarer å utnytte dette. At Equinor nå har planer om å «sminke» sin virksomhet med å investere NOK 50 milliarder i elektrifisering av sine offshore og landbaserte anlegg innen 2030, er etter min mening feil bruk av penger. De som har beregnet klimaeffekten av dette ser ingen signifikant, global endring av verken klima eller temperatur.

Verden trenger tilstrekkelig og stabil tilførsel av energi, noe verken vind- eller solenergi kan gi. Det eneste som i overskuelig fremtid kan sikre dette er fossil energi, og/eller kjernekraft.

Så hvorfor skal Norge på dette området føre en symbolpolitikk som ikke har noen effekt på klima, men som koster oss enorme summer og i neste omgang setter hele vår økonomi i spill. Selv om vi for tiden har mye melk, melk som samfunns- og klimaeliten i dag forsyner seg godt av, er det lite lurt å slakte kua. Vi kunne kanskje ønske at situasjonen rundt om i verden var en annen, men realitetene bak den globale satsingen på fossil energi, tilsier Norge må sørge for å henge med. Det betyr at lete og utvinningstakten må intensiveres innenfor akseptable miljø og lønnsomme rammer. Vi kapper ikke av hånden til den som mater oss.

Leif Mæland