Meiningar: – At sauer ikke alltid får det tilsyn de har behov for, er ikke oppspinn fra dyrevernernes side. Det er fakta, skriv dyrevernar Berit Helberg. Illustrasjonsfoto: Marius Knutsen

Tilsyn og dyrevelferd

Fra NSG – Norsk Sau og Geit: Rutiner for tilsyn. «Når dyrene er sluppet på utmarksbeite, stiller dyrevelferdsregelverket krav om at sauene skal sees etter minst en gang pr. uke i områder uten særskilt risiko».

Fra Lovdata: Forskrift om velferd for småfe. 19. Tilsyn og stell

«… Dyr som holdes på utmarksbeite, skal sees etter minst en gang pr. uke i områder uten særskilt risiko. Ved mistanke om økt fare må tilsynet intensiveres slik at forhold som kan medføre dårlig velferd, syke, skadde og avmagrede dyr, oppdages så tidlig som råd er.»

At sauer ikke alltid får det tilsyn de har behov for, er ikke oppspinn fra dyrevernernes side. Det er fakta. Se nederst i innlegget.

Vi er ikke et særlig stort land, men vi er langstrakt og vi har mye fjell, daler, sprekt terreng og busker og kratt… og for en sauerase som er avlet fram for å gi mest mulig kjøtt, er en slik geografi farlig. Såpass farlig at så mange som 80 000 – 100 000 sauer omkommer i utmarka (Mattilsynets egne tall, svinger lett fra år til år). Uten rovdyrs innblanding. Fra NSG om Norsk Kvit Sau: “Norsk kvit sau er en norsk rase av crossbredtypen. Siden 70-åra har ulike norske og utenlandske crossbredraser blitt krysset sammen, slik at svært mye av den norske sauen i dag er krysninger. Dette har medført at rasebetegnelsen norsk kvit sau ble innført i 2000/2001. Den norske kvite sauen er en relativt uensartet rase, men i hovedtrekk er den mer spedlemmet, rasktvoksende, fruktbar og kjøttfull enn for eksempel den opprinnelige dalasauen. I sauekontrollen utgjorde norsk kvit sau 69 % av søyene i 2006. I tillegg bør nok endel dyr som er kodet som dala, rygja, steigar eller texel regnes som NKS. Det er NSG som driver det organiserte avlsarbeidet for norsk kvit sau. I 2006 var det ca 100 væreringer med norsk kvit sau i drift.” Ikke bare er det vanskelig å takle rovdyr når man er avlet fram til hybridsau. Man takler også terreng og uteliv dårlig. Fra Dyrebeskyttelsen I Norge: “Mulige årsaker til lidelse og død er parasittangrep, flått, alveld (leverskade på grunn av stoffer fra giftige planter), ulykker, sykdom og spyfluelarver.” Jeg tør tilføye beinbrudd, fastsitting i busk, kratt og/eller gjerder, ryggvelt og andre fysiske skader. Og hva skjer når et dyr dør i naturen? Jo – åtseletere kommer, stort og smått, og gnager på skrotten til bare beinrestene er igjen. Hvor mange ganger har et rovdyr fått skylda for den renspiste, hvite beingrinda turgåere til slutt finner ved en tilfeldighet?

Jeg kunne ha skrevet mye om «tilsyn» til fjells og innsanking hvor det letes i dager og uker for å få inn sauene i et område alt for stort til å ha oversikt, men jeg velger å la illustrasjonen tale for seg.

Fra en «sauegruppe» på Facebook – ingen i kommentarfeltet kritiserte dette:

… det tragikomiske i alt dette, er at vi som går under betegnelsen «rovdyrvernere» blir stemplet som sauehatere når det er vi som forsøker å gjøre en innsats for å belyse problemene sauene har når det kommer til dårlig dyrevelferd i utmarka…

Berit Helberg, dyreverner