Bygland kommune i Setesdal har 1.169 innbyggjarar. Då Tesla banka på døra her, så opna kommunen kommunekassen og bygde ladestasjon og sørgde for døgnope toalett.

Tesla-stasjonen ligg like ved Bygland museum og bygdas einaste pub. Kommunen inngjekk avtale med Tesla i 2015. Ikkje berre har Tesla gratis leige, kommunen og Tesla skal også dela på kostnadane med å etablera ladestasjonen. I avtalen som er signert, av no avdød ordførar Leif Rygg Rangerak, står det at kommunen skal vera med å betala for nett-tilkopling, leskur, supercharger-utstyr og plass for opp til seks lynladarar. Plassen der det er gras, skal opparbeidast med lade- og parkeringsplassar.

Slik såg det ut på Bygland i 2010. Foto: Google Street view

I tillegg skal det byggjast to nye offentlege toalett som skal vera tilgjengelege 24 timar i døgeret, sju dagar i veka.

Avtalen viser at Bygland har påtatt seg store deler av investeringa for Tesla-stasjonen.

Brukte næringsfondet

I avtalen står det at Tesla skal vera med å delfinansiera utgiftene og bidra med 375.000 kroner. Tesla skal også stå for kablar, grøfter og elektrikararbeid knytt til oppkoplinga. Fram til mai 2022 var det berre Tesla-bilar som kunne lada på stasjonen.

Bygland kommune har sendt oss ei rekneskapsoversikt som viser at det har kosta snaue 900.000 kroner å opparbeida ladestasjonen. Tesla har ifølgje oversikta betalt 375.000 kroner. Vidare skal regionsrådet ha betalt 120.000 kroner, og kommunen skal ha brukt snaue 305.000 kroner frå det kommunale næringsfondet.

Kommunedirektør John Salve Sigridnes i Bygland meiner Tesla-stasjonen har vore viktig for å skapa ein stoppeffekt i bygda. Foto: Olav Åsen Haugsgjerd / Setesdølen

Runar Granheim er ordførar i Bygland. Han viser til kommunedirektør John Salve Sigridnes.

– Me kan ikkje finna at det er gjort eit sjølvstendig politisk vedtak om etableringa av Tesla-stasjonen, seier Sigridnes til Sunnhordland. Han legg til at bruken av næringsfondet mest sannsynlig er behandla politisk i en tertialrapport.

– Kva tenkjer du om avtalen?

– Eg vil ikkje gjera ei vurdering av ein avtale som er inngått seks-sju år før eg starta i jobben, seier Sigridnes.

Han legg til:

– Etableringa har vore viktig for å trekka folk til denne delen av sentrum. Dette skaper ein stoppeffekt. Bygland ligg midt mellom Kristiansand og Hovden.

Sigridnes peiker på at det seinare også er kome ein annan ladeaktør på staden og at investeringa i trafoen dermed er ei fellesinvestering til begge ladeanlegga. Han legg til at når det gjeld toaletta, så blir dei også brukt av besøkande til museet og folk som er på stranda.

Tesla-stasjonen med toalettbygget på Bygland i 2019. Foto: Google Street view

«Tankelesar»

Lengre nord i landet, i Verdal, er ein også oppteken av lading av elektriske bilar.

«Mens han selv satt og tenkte på hvordan de skulle få flere hurtigladere til elbiler i sentrum, ble ordfører Pål Sverre Fikse oppringt av bilselskapet Tesla.»

Teksten er henta frå ei sak frå avisa Innherred 27. august i fjor. Den handlar om gleda i Verdal kommune for den nye ladestasjonen. «Skal gjøre Verdal meir attraktiv» er tittelen. I saka kjem det fram at Verdal skal få opptil 28 nye Tesla-ladarar ved rådhuset.

Dåverande ordførar i Verdal, Pål Sverre Fikse, og rådgjevar Øystein Kvistad er begeistra over den nye ladestasjonen ved rådhuset i Verdal. Foto: Jørgen Haug / Innherred

Pål Sverre Fikse, som gjekk av som ordførar etter valet i fjor haust, seier til Sunnhordland at politikarane i Verdal blei orienterte om avtalen. Tesla-avtalen blei ikkje lyst ut på anbod. Dette fordi kommunen meiner det er snakk om ein vanleg leigeavtale.

– Dette er ikkje ei offentleg anskaffing, men utleige av eit areal. Me har over lang tid hatt eit ynske om fleire ladestasjonar. Det er ikkje slik at ladeaktørane har stått i kø for å etablera seg i Verdalen, seier Fikse til Sunnhordland.

Tesla først, så kom konkurrenten

Sunnhordland har skrive ei rekkje saker om Tesla-avtalen i Stord kommune etter at me i den første saka kunne avsløra at kommunen, utan at politikarane var kjent med det, hadde inngått ein avtale om at Tesla kunne etablera inntil 28 ladepunkt på parkeringsplassen på Vabakkjen. Avtalen har ei lengd på 15 år med opsjonar på to gonger fem år. Tesla betalar 100 kroner per ladepunkt per månad. Ladestasjonen var heilt ny i byrjinga av oktober, men allereie har det komme ein annan aktør, Eviny, som ynskjer seg tilsvarande avtale. Dei har blitt avvist. Stord har ikkje areal. Samstundes jobbar Stord no for å komma seg ut av utvidinga av Tesla-avtalen.

Er det greitt at det er førstemann til mølla når ladeaktørane no bankar på dørene i Kommune-Norge? Vil det sikra konkurranse og best tilbod til forbrukarane?

I ettertid meiner også Stord kommune at Tesla-avtalen ikkje er ein leigekontrakt, men ein tenestekonsesjonskontrakt. Dette er også samanfallande med synet til juridisk ekspert Linda Midtun ved Universitetet i Bergen (UiB).

Ein tenestekonsesjonskontrakt er ein kontrakt der tenesteytaren får betaling gjennom å tena pengar på ytinga. Eit døme kan vera eit parkeringsselskap. Ein tenestekonsesjonskontrakt kjem inn under reglane om offentleg innkjøp. Her er det ein terskelverdi på 56 millionar kroner. Då må avtalen lysast ut i EØS-området. Stord kommune meiner avtalen ikkje er ei ulovleg direkteanskaffing fordi han er under terskelverdien.

Men avtalar over 100.000 kroner skal likevel oppfylla dei grunnleggjande prinsippa for offentlege innkjøp; konkurranse, likebehandling, forutberegneligheit, etterprøvbarheit og forholdsmessigheit. I rettleiaren frå regjeringa står dette om korleis ein skal sørgja for å oppfylla dei grunnleggjande prinsippa: «Som hovedregel vil det være fornuftig for oppdragsgiveren å hente inn tilbud fra flere leverandører for å sikre effektiv ressursbruk og motvirke korrupsjon.»

I tillegg må kommunane forhalda seg til reglar for statsstøtte. Malgorzata Agnieszka Cyndecka, som er førsteamanuensis ved UiB på fagfeltet, peiker på at kjernen i spørsmålet om eventuell og ulovleg statsstøtte ligg i avklaring på om Tesla betalar marknadspris.

Eit anna moment er om støtta kjem over det som blir rekna som «bagatellmessig støtte». Det vil seia under 200.000 euro fordelt på tre rekneskapsår.

Odd Olaf Askeland, sjef for hurtigladaren Eviny, fekk nei då dei vende seg til Stord. Det var ikkje meir plass. Foto: Eviny

27 avtalar

Teknisk sjef i Stord, Arne Bjelland, sa at avtalen med Stord var ein standardkontrakt. Er det då slik at ei lang rekke kommunar inngår og har inngått slike kontraktar som kan vera juridisk utfordrande?

Dette ynskte Sunnhordland å undersøkja.

  • Me har difor bede om innsyn i alle avtalane som Tesla har inngått på offentleg grunn. Ved hjelp av Tesla sitt eige ladekart for Norge plukka me ut hurtigladarane og sjekka deretter eigedommane opp mot informasjon frå grunnboka. Av i alt 115 Tesla-ladestasjonar har me funne 26 avtalar med kommunar, ein med Statens vegvesen. Me har fått heilt eller delvis innsyn i alle.

  • Avtalane er inngått i perioden mellom 2013 og 2023. Dei inneheld punkt om konfidensialitet. Jo eldre avtalane er, jo meir sannsynleg er det at selskapet har fått etablera seg på arealet utan å betala leige. Ein annan trend er at jo nyare avtalane er, jo meir omfattande er dei. 14 av avtalane er oppretta eller fornya i løpet av dei siste to åra.

  • Oversikta viser at Tesla berre har inngått to avtalar med kommunar som er meir omfattande enn den på Stord. Det er i Grong kommune i Trøndelag. Her inngjekk kommunen først ein avtale i 2014, så blei den utvida i 2018 og så sist i 2022 til å omfatta 32 plassar. I Aksdal i Tysvær er også avtalen utvida til 32 plassar. I Verdal er det som i Stord eit tak på 28 ladepunkt. Elles er det snakk om 25 ladepunkt eller færre.

Her på Aksdal i Tysvær har Tesla hatt avtale sidan 2014, som har blitt fornya ved to høve. Selskapet betaler ikkje leige for arealet. Foto: Google Street view

«Leiger» gratis

I Verdalen skal Tesla betala 250 kroner månaden per ladeplass. Det vil seia opp til 84.000 kroner i året. Ingen av dei andre kommunane får meir.

I alt er det 14 kommunar som ikkje tek imot arealleige i det heile frå Tesla.

I Aksdal i Tysvær er den ladestasjonen som ligg nærmast Stord. Her inngjekk kommunen kontrakt i 2014 og avtalen inneheld ikkje leige. Den siste avtalen gir Tesla mogelegheit for å utvida til 32 ladarar. Framleis utan betaling. Det er også døme på ferskare kontraktar som er gratis. I Stavanger har Tesla avtale på inntil 16 ladepunkt i parkeringshuset på Jorenholmen midt i byen. Avtalen blei inngått i 2022. Christian Tønnevold, som er dagleg leiar i Stavanger Parkeringsselskap KF, skriv til Sunnhordland:

– Stavanger Parkering stiller eige p-areal i våre p-anlegg til disposisjon for hurtigladeaktørar utan leige frå ladeaktør. Kundane som ladar må betala for parkeringa i tillegg til ladinga. Infrastruktur og likande må ladeaktør betala sjølv.

Jorenholmen er eit av dei mest sentrale parkeringshusa i Stavanger. Her har Tesla kontrakt på inntil 16 ladeplassar, men betalar ikkje leige. Foto: Google Street view

Når me spør om ein legg etableringane ut på tilbod, eller korleis dette blir organisert, seier han at aktørane tek kontakt.

– Stavanger Parkering har ikkje konkrete planar om å utvida ladekapasiteten til fleire hurtigladarar i eksisterande anlegg per dato. Fleire ladeaktørar har imidlertid tatt direkte kontakt med oss i samband med mogelegheitene for å etablera hurtiglading i våre anlegg, skriv Tønnevold.

Han fortel at dei hadde eit pilotprosjekt i 2019 for etablering av lading for drosjenæringa der kommunen fekk statsstøtte. Dette prosjektet blei lagt ut på tilbod.

I Skjåk kommune i Gudbrandsdalen utvida ein i 2021 avtalen med Tesla frå ti til 18 ladepunkt. Tesla betaler ikkje leige. Ifølgje lokalavisa Fjuken blei utvidinga behandla administrativt. Kommunedirektør i Skjåk kommune, Ivar Bø, seier til lokalavisa at det vil bety mykje for kommunen å få på plass fleire ladarar til sommar- og turistsesongen. Vesfsn kommune i Nordland er ein av dei få som har halde tilbake kontraktsummen. «Dette var den første ladestasjonen for elbiler i Mosjøen. Det var politisk enighet om å gi gunstige avtalevilkår for å oppmuntre etablering av en ladestasjon i byen,» skriv Nicolai Heilemann som er kommuneadvokat i Vefsn kommune, til Sunnhordland.

Strategisk ved E6

I Grong kommune har Tesla sikra seg areal til det som kan bli den største Tesla-ladestasjonen i Norge på offentleg grunn saman med Aksdal, med 32 hurtigladarar.

– Viss du kikar på kartet, så er det ein grunn til det. Me ligg like ved E6 og det er langt til neste by, seier Emil Abraham Viem, som er avdelingsleiar for kommunalteknikk i Grong, til Sunnhordland.

Grong kommune i Indre Namdal ligg like ved E6 og er ein attraktiv plass for ladeselskap. Her har Tesla hatt 12 ladepunkt sidan 2014 og har no sikra seg rett til å utvida til 32 ladepunkt. Foto: Google Street view

Her betaler Tesla 5.000 kroner i året for arealet. I den første leigeavtalen i Grong, frå 2014, gjorde kommunen ei vurdering av lovlegheita opp mot EØS-reglane for statsstøtte.

«Leieforholdet er vurdert opp mot EØS-avtalens regler om offentlig støtte og anses å være lovlig både fordi det beløpsmessig faller inn under unntaket for bagatellmessig støtte, samt at det dessuten er et miljøtiltak», står det i avtalen som er signert av dåverande ordførar.

– Leige av grunn

Tilleggsavtalane i 2018 og 2022 går berre på utviding av talet på ladepunkt. Ifølgje kommunalsjef Stig Moum i Grong så blei det ikkje gjort nye juridiske vurderingar i samband med utvidinga av avtalen.

Det er ikkje tvil om at ein stor ladestasjon også kan bety store inntekter. Tesla har sjølv vurdert at avtalen på Stord har ein verdi på rundt 30 millionar kroner.

Den nyaste av alle avtalane me har fått innsyn i er i Bardu kommune i Troms. Her har Tesla fått avtale på å setja opp inntil 25 ladepunkt og betalar 64.500 kroner i året i leige.

Kommunedirektør Stine Jakobsson Strømsø fortel at den nye avtalen var ei utviding av ein tidlegare avtale. Tesla-avtalen blei ikkje politisk behandla, sidan dei vurderte det som ein rein leigeavtale som er delegert til administrasjonen. Det blei heller ikkje lyst ut konkurranse i forkant av kontraktinngåinga.

– Men i området her er det mange ladeaktørar som er etablert, seier Strømsø.

Tredobling på få år

I 2022 laga Statens vegvesen og Miljødirektoratet på oppdrag frå Samferdselsdepartementet og Klima- og miljødepartementet rapporten «Kunnskapsgrunnlag om hurtigladeinfrastruktur for vegtransport». I denne rapporten står det at ein reknar med at det vil vera nærmare to millionar lette elkøyretøy på vegane i 2030. I tillegg kjem 2.000 elektriske langdistansebussar, 9.000 elbybussar og 23.000 ellastebilar.

«En slik vekst forutsetter at ladeinfrastrukturen holder tritt med salget av elkjøretøy – og ikke blir en barriere mot introduksjon av disse kjøretøyene. I tidlig fase er ladeinfrastruktur avgjørende for å få veksten i gang. Per i dag er det etablert rundt 4.000 hurtigladere og vi anslår behovet for hurtigladere til å være i størrelsesorden 9.000 hurtigladere i 2025 og 10-14.000 hurtigladere til lette kjøretøy i 2030», står det i rapporten.

Det betyr at talet på hurtigladarar kan bli meir enn tredobla på åtte år.

Her peiker ein på utfordringar som mangel på kapasitet i nett, høge anleggsbidrag, effekttariffar, manglande areal, lang saksbehandlingstid og manglande samordning mellom aktørar som nokre av dei viktigaste barrierane mot utbygging.

I rapporten peiker ein også på at ein ikkje har incentiv til å få etablering av ladestasjonar i område der det er lite trafikk og som dermed lite attraktivt å etablera seg. Det er heller ikkje verkemiddel for å sikra utbygging av ladestasjonar i område der det er høg trafikk, men lite tilgjengeleg kapasitet i nettet.

Då er det viktig å vera først ute.

Kamp om plassen

– Vår anbefaling er at kommunane bruker tilbodskonkurranse når dei kan, for å sikra best mogeleg tilbod med best mogeleg kvalitet til lågast mogeleg kostnad for elbilistane, seier Ingvild Nordtveit, seniorrådgjevar i Konkurransetilsynet.

Men oversikta viser også at nye avtalar blir inngått utan at det skjer.

– Det har ikkje vore lyst ut konkurranse, men me har løyst dette ved at me har tilgjengeleg areal til konkurrentane, seier Emil Abraham Viem, som er avdelingsleiar for kommunalteknikk i Grong.

Han fortel at Eviny har etablert seg på andre sida av vegen. Kommunalsjef Stig Moum seier det er fleire aktørar i området.

Vanskeleg regelverk

Juridisk ekspert Linda Midtun ved UiB meiner Sunnhordland sine funn er spanande.

– Det viser at spørsmålet om ein kontrakt er ei anskaffing som er omfatta av regelverket kan vera vanskeleg. Tenestekonsesjonskontraktar inneber jo at vederlaget for tenestene heilt eller delvis består i at tenesteytaren kan tena pengar på ytinga. Når, som her, kommunane ikkje skal betala noko for ladestasjonane, er det kanskje ikkje like intuitivt for dei at kontrakten kan vera eit innkjøp. Saka viser at kommunane må vera obs på denne problemstillinga ved etablering av denne type tenester, seier Midtun.

Linda Midtun meiner saka viser at kommunane må vera obs når ein etablerer denne typen tenester. Foto: Privat

Sunnhordland har kontakta Tesla om denne saka. Selskapet vil ikkje kommentera den.

Tesla-superladarar på offentleg grunn

StadPlassarPrisÅr
Aksdal, Tysværmaks 320,-2014, 2019, 2020
Altamaks 60,-2020
Byglandmaks 80,-2015
Dombås, Dovremaks 19,50,-2013, 2018/2021/2022
Eidfjordmaks 80,-2016
Fauskemaks 124.000 per ladeplass i året2022
Grongmaks 325.000 i året2014/2018/2022
Gudvangen, Aurlandmaks 164.077 i året2022
Hitramaks 1618.701 i året, etter formel med rente2022
Hovden, Byklemaks 120,-2017
Kautokeinomaks 80,-2020
Lavik, Høyangermaks 100,-2017
Lærdalmaks 120,-2021
Mosjøen, Vefsnmaks 8hemmeleg2014
Oppdalmaks 1220.000 i året2021
Reine, Moskenesmaks 638 kroner per m2 per år2022
Setermoen, Bardumaks 2564.5002023
Skjåkmaks 180,-2016/2021
Solli, Statens vegvesenmaks 50,-2014
Stavangermaks 160,-2022
Stordmaks 28100 per månad per ladeplass2022
Strynmaks 12100 per m2 i året2022
Svolvær, Våganmaks 16hemmeleg2022
Treungen, Nissedalmaks 80,-2021
Verdalmaks 28250 per månad per ladeplass2022
Voldamaks 120,-2021
Ørnes, Meløymaks 1214.400 i året2022