Jeg synes dette er vanskelig! Det var avslutningsreplikken fra grunneieren jeg hadde veiledet i telefonsamtalen. Mitt svar kom spontant, og det var jeg synes også det er vanskelig!

Som jordskiftedommer er en av oppgavene mine å gi veiledning til grunneiere og andre som vurderer å kreve sak for jordskifteretten. Spørsmålene handler ofte om problemer med private veier, bruksretter og eiendomsgrenser. Rollen min er ikke å gi konkrete svar om hva som er rett og galt, men å gi svar på om problemstillingene kan behandles som sak i jordskifteretten.

Grunneierens hjertesukk denne dagen er det nok mange som kan kjenne seg igjen i når det oppstår usikkerhet eller uenigheter om hva som er rett mellom naboeiendommer. Dette var vanskelig! Har naboen rett til å parkere på din eiendom slik han påstår? Går eiendomsgrensen der han mener? Har han rett til å bruke veien over tunet ditt? Og stemmer det at han har rett til båtfeste på din strandlinje?

Alle disse spørsmålene er typiske i saker som behandles av jordskifteretten. I mange av sakene er partene uenige om flere forhold, ikke bare ett.

Men hva er årsaken til at det kan være vanskelig å finne svarene på disse spørsmålene? Finnes det ikke et eiendomsregister som inneholder eksakte opplysninger om alt dette? Svaret på dette spørsmålet er nei, det gjør det ikke.

Vi har selvfølgelig Grunnboken og de tinglyste dokumentene, men det kan også finnes dokumenter og avtaler om eiendommene som ikke er tinglyst. Et annet register er Matrikkelen, men heller ikke denne inneholder en fullstendig oversikt og grensene har dessuten ulik kvalitet. Nøyaktigheten avhenger blant annet av hvordan og når grensene ble fastsatt. Av historiske årsaker har mange av eiendommene utenfor tettbygde strøk uklare grenser, mens det i bystrøk ofte er langt bedre kvalitet på grensene.

Jordskifterettens saksarkiv, Matrikkelen, Grunnboka og Digitalarkivet er sentrale kilder til informasjon om eiendomsforholdene. Ofte må informasjonen fra disse kildene leses i sammenheng med spor og merker i terrenget. For noen eiendommer finnes det lag på lag med opplysninger, og det kan ta tid og sette seg inn i hva som gjelder. Noen ganger kan det også være tvil om hva som er rett.

Haugalandet og Sunnhordland jordskifterett behandler årlig ca. 60 saker, og mer enn halvparten av disse er tvister om grenser og bruksretter. De fleste sakene gjelder forhold utenfor tettbygde strøk, og mange gjelder uenighet om grenser og bruksretter ved sjøen.

Årsakene til at det kreves sak for jordskifteretten er ulike. Det kan handle om praktiske problemer som følge av uenighet om en grense, for eksempel i forbindelse med planer om ny bebyggelse eller oppsetting av gjerde. Det kan også handle om vanskeligheter på grunn av uenighet om vei til en eller flere eiendommer. Ikke sjelden starter en sak med opplevelse av en personlig krenkelse.

De siste årene har det blitt vanlig at jordskifteretten tilbyr rettsmekling i tvister om grenser og bruksretter. Rettsmekling er et raskt og rimelig alternativ til dom i tvist. Om partene ønsker det kan de avtale framtidsrettede løsninger seg imellom, heller enn å sette søkelys på hvordan grenser og rettigheter en gang ble bestemt. Mange saker blir løst på denne måten.

Om mulig, snakk med naboen dersom det er uklare grenser eller rettighetsforhold. Kanskje finner dere opplysninger som løser mysteriet, eller dere blir enige om noe. Noen ganger er det enkelt.