Men jeg gikk bare å ventet på en slik melding: «Krevende lyngbrann på Vestlandet. Skogbrannhelikopter på vei». Denne gangen var det i Fitjar, nord på Stord-øya brannvesen og bønder måtte i aksjon.

Det tok seks timer å slukke brannen. Men det var da ikke meldt om brannfare? Riktig, men for den som «nerder» på slikt er det godt kjent at vegetasjonen på Vestlandet har utviklet seg slik at det stedvis kan oppstå utfordrende branner etter bare noen timer med sol, vind og tørr luft.

Var denne oppsiktsvekkende brannen bare et underlig unntak eller kan vi forvente mer de nærmeste dagene? Og hva med resten av sommerhalvåret?

Det er det som er litt skummelt. For: Hvis vi hadde hatt rødt flagg-varsel for brannvær, slik de har i California, ville jeg ha heist det gule eller orange flagget i dag og i morgen på Vestlandskysten.

For: Det er meldt mye kystvind og samtidig blir det fra disse dagene brannfare «på ekte» når vegetasjonen er slik den er hos oss. Det vil si at EUs brannfareindeks for finbrensel i skogbunn bikker over fra grønt til gult nivå. Men det er altså i skogbunn. I åpen mark hvor sol og vind kommer til blir det mye tørrere. Og åpen mark har vi mye av i Sunnhordland og på Vestlandet og mange boligområder er badet i kritisk brannfarlig vegetasjon. Dette gjør at branner kan spre seg raskt og få et stort omfang. Branner i finbrensel kan også klatre opp i ung barskog på grunn mark, som vi også har mye av, og skape fullt utviklede skogbranner.

Hva så med resten av brannsesongen? Det er beregnet at det blir varmere enn normalt i mai, juni og juli, altså i resten av daugrassesongen som varer fra oktober til juni. Det kan være dårlig nytt, for vårmånedene er normalt tørre hos oss og villbranner blir store og raske ved brannvær inntil daugraset er erstattet med ny frisk vekst. Der hvor bøndene slo graset i fjor eller det er godt beitet har vi imidlertid trygge, grønne flekker som beskytter bebyggelse! Hyppig nedleggelse av småbruk lover derfor ikke godt for situasjonen i årene som kommer.

Men selv en helt normal vår kan by på utfordrende branner i det vi med et fagutrykk kaller utmark-urban randsone (UUR). Dette er der hvor boliger og annen bebyggelse grenser mot utmark eller grøntarealer. Slike arealer er nemlig ofte i gjengroing og der hvor det er gress eller lyng som ikke blir stelt med beite eller slått, helst i kombinasjon med kontrollert avbrenning, vil det være overflatebrensel nok til å drive branner inn i bebygde områder.

Hva skal man så gjøre hvis man frykter branner i UUR-sonen? Mitt råd er å ikke vente med å brannsikre arealene rundt boligområder til faren har blitt overhengende! Sørg for at området blir kartlagt og risiko og konsekvens blir klargjort. Kommunene skal strengt tatt ha oversikt over dette som beredskapsmyndighet, men ofte har de nøyd seg med å slå fast at slike uønskede hendelser er sannsynlige og konsekvensene alvorlige.

Akkurat hvilke bolig- landbruks- eller næringsområder som er utsatt er dessverre ikke kartfestet i de fleste kommuner, selv om det er relativt fort gjort. Da vet man heller ikke hvordan risikoen kan dempes med tiltak eller hva som kan gjøres for å redusere konsekvensene dersom slike branner skulle oppstå.

Kombinasjonen av brenselmengdene og vindregimet/topografi på norskekysten gjør at mange branneksperter bare går og venter på en «Sotra-brann», men som oppfører seg mye «styggere» enn brannen i 2021.

Under denne storbrannen løyet da vinden i et avgjørende øyeblikk og mange boliger ble spart fra flammene. Men slukkeinnsatsen som pågikk i én uke krevde altså 35 brannbiler og 8 helikoptre og mannskap fra brannvesen, industribrannvern, flyplassen, sivilforsvaret og bønder. Og det på en dag da folk flest tenkte at det var en vanlig godværsdag og ikke en dag for en av norgeshistoriens største branner.

Forholdene i dag er ikke så ulike disse junidagene. Det er mer fuktig nå, men sterkere vind ytterst på kysten. Noen steder fikk litt regn i natt, men graset tørker opp før lunsj.

Til tross for helikoptre og brannbiler var det naturens luner som reddet dagen på Sotra i 2021. Men vi kan ikke basere samfunnssikkerhet på slik flaks. Vi har så mye areal- og vegetasjonsdata at vi med stor sikkerhet kan slå fast hvordan en brann vil spre seg og hvilke bygg som kan bli rammet. Da kan vi forebygge. For at det vil ta fyr igjen er helt sikkert. Skrekkscenariet er det som Chile opplevde i vinter og Hawaii opplevde i fjor sommer. Store områder ble rasert og mange mennesker omkom i disse hendelsene som er en del av en verdensomspennende brannepidemi, en branndemi om du vil. Brannøkologen Stephen Pyne sier at alle steder som har biomasse og branngjeld (mangel på nyttebrann) kan oppleve slike katastrofer. Dessverre har vi mange boligområder hvor brenseltettheten er stor helt inntil bebyggelsen. En gnist og vind kan gi katastrofe. Det kan unngås!